Andelen av folk i Trøndelag som er i jobb, er økende. Det er svært positivt. Unge og andre som har falt ut fra arbeid eller utdanning, kan nå inkluderes og få bedre helse og framtidstro. Vi er på rett vei, og vi skal videre.
Fortsatt kan vi inkludere flere i arbeid. I enkelte kommuner er det rundt 35 prosent av innbyggerne i arbeidsfør alder som ikke er i jobb. Det står i kontrast til påstanden om at det er en generell mangel på arbeidskraft. Det vi derimot har hatt i Norge er mangel på inkludering. Og det er noe ganske annet. Ja, i flere tilfeller er det faktisk det motsatte.
Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB viser at 2007 før finanskrisen var det foreløpige toppåret for arbeid i nyere tid i Trøndelag. Da var 72 prosent av folket i arbeidsfør alder i arbeid i tidligere Sør-Trøndelag. Tallet var 71 prosent i arbeid i tidligere Nord-Trøndelag.
Trøndelag har landets laveste ledighet. Men nå skjer det noe
De siste fra tallene fra 2021 på kommunenivå viser også stor variasjon. Denne variasjonen kan ikke bare forklares med geografi eller befolkningens gjennomsnittsalder. I den interessante reportasjen i Adresseavisen om deltakelse i arbeid i ulike deler av Trøndelag blir for eksempel unge innbyggere i Skaun pekt på som én av årsakene til at en stor del av befolkningen er i jobb. Men statistikken fra SSB viser at dette ikke kan være en allmenngyldig forklaring for andre deler av fylket og landet. Av de kommunene som ligger blant de høyeste i Trøndelag, finner vi nemlig forskjellige kommuner med ulik eller høyere gjennomsnittsalder, ulik beliggenhet, og ulikt næringsliv som Rennebu, Frøya, Tydal, Flatanger, Skaun, Røros og Lierne. Det er krevende å peke én enkeltårsak som forklarer hvorfor disse kommunene har høy deltakelse i arbeid, mens andre har lavere. Enkelte kommuner i Norge ligger også enda høyere i arbeidsdeltakelse enn alle disse igjen. Røros´ nabokommune Os er et slikt eksempel. Os har nettopp en stor andel av befolkningen i jobb og høy gjennomsnittsalder.
Det viktige hovedpoenget å bite seg merke i, er derfor at flere kan inkluderes i arbeid i hele Trøndelag og i hele Norge. I fjor var det 57.000 personer som verken var i arbeid eller utdanning i fylket. Flere deler av arbeid- og næringslivet går godt, og mange bedrifter har nå lyst til å ansette folk. Det er nå derfor store muligheter for å inkludere blant annet flere av disse enkeltpersonene. Hvis vi griper disse positive mulighetene, og lykkes med at Trøndelag generelt kommer på samme arbeidsdeltakelse som for eksempel Lierne, kommer 15.000 flere trøndere i jobb. Mange enkeltpersoner kan dermed få enda bedre livskvalitet. Arbeid, gode kolleger og gleden av å kunne bidra, er ofte den beste medisinen både for god fysisk og psykisk helse.
Mer heltid, men ikke gjennom lov
Utfordringene med å få tak i folk med fagbrev innen flere bransjer, og til konkrete oppgaver innen alt fra industri til transport, skyldes i flere tilfeller en kombinasjon av en skole- og arbeidslivspolitikk som på nasjonalt plan har vært for svak over tid. Derfor forbedrer Ap/Sp-regjeringen nå skolepolitikken med prioritering av yrkesfag og praktiske ferdigheter helt fra grunnskolen av. I arbeidslivet blir bemanningsbyråer og kun midlertidige ansettelser i flere bransjer i økende takt byttet ut med skikkelige kontrakter. Bedrifter ser seg tjent med å ansette fast igjen og rekruttere lærlinger som følge av forbedringene i arbeidsmiljøloven.
Det er også åpent for at man kan ta fagbrev i samarbeid med NAV. Dette er en av flere verdifulle og virkningsfulle ordninger for å bistå folk med å komme i arbeid. Slik kan bedriftene rekruttere for framtiden. Roger Halsnes er en av dem som sto uten arbeid i 12 år. Han jobbet godt sammen med NAV og industrien. Nå har han tatt fagbrevet. Til sin lokalavis sier at han har fått tilbake troen på seg selv og vil være i industrien til han blir 67 år. Slik kan også reiselivsbedrifter jobbe som for eksempel trenger kokker: Tilby unge og andre lærlingkontrakter og sørge for at de får tatt fagbrev. Det er en framtidsrettet og bærekraftig strategi. Slik bygger vi folk, bedrifter og gode lokalsamfunn der folk kan bo fast med sine familier.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe