Å lære fremmedspråk er å få låne andres øyne og erfaringer. Det er å titte inn i andres univers, og det er å bryne seg på sosiale koder, ulikhet, historier og verdenssyn. Færre velger språkstudier for tida, og Maria Can spør i Adressa om hva vi skal «med all realfagskompetanse om vi ikke forstår at verden ser annerledes ut med andres øyne?». Svaret er at om vi ikke skjønner at ulike mennesker ser ulike virkeligheter, så vandrer vi i blinde. Den slags kan selvsagt gå helt fint, og det kan ende med huet først i en grøft. Det er alltid vrient å spå, når det kommer til vandring i blinde.

foto
Jørgen Sørlie Yri Foto: Privat

Studenter som måtte lese dette skal få en oppfordring fra en gammal røver av en språklærer: ikke vent på myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Det vil ta tiår før praksis og holdninger til språk endres. Fordi vi burde jo selvsagt lært oss flere ulike språk fra vi var små, vi burde delt opp språkopplæringa i praktiske retninger og i det Maria Can ville kalt «nørde-retninger», for oss som er litt ekstra interessert. Men dette kan vi ikke sitte og vente på. Bare ta meg på ordet. Og det gjelder for alle, ikke bare de antatt språkmektige. Start i dag.

Alle kan nemlig lære språk. De aller fleste av oss snakker jo allerede minst et språk. Gjerne også to. Noen enda flere, selv om det ikke alltid anerkjennes verken i skole eller jobbmarked. Det er vi lærere som har skylda i at ikke alle opplever det som at alle kan lære, men dette endrer ikke det viktigste: Den som behersker fremmede språk, kan ende opp med å bytte speil mot vindu. Vår tid dyrker speilet, innsnevringer, nasjonalisme og trangsyn. Kanskje det vi trenger er vinduer, i stedet for speil. Selv bare med gluggene bitte litt på gløtt kan man få med seg noe som ellers ville flydd forbi der ute.

Maria Can skriver at språk aldri har vært trendy. Det er nok sant, om man måler i søkertall til utdanning eller leter i stillingsannonser. Svært få trenger fremmede språk, skulle man tro. Om språk unntaksvis likevel etterspørres, så er det som et krydder til en annen og antatt viktigere ferdighet. Man skal likevel være litt forsiktig med å forveksle etterspørsel og behov. Det at få etterspør noe, betyr jo ikke automatisk at behovet ikke finnes. Vi skal aldri måle en idés verdi etter applausen den mottar, som kolombianske Nicolás Gómez Dávila advarte for lenge siden, fordi tidsånden jo kan være noe pompøst ræl, fritt oversatt. Det at det er liten etterspørsel etter språk betyr dermed ikke at det er uviktig. Det betyr bare at vi for tida applauderer andre ferdigheter og annen type kunnskap. Da er det viktig å ikke la applausen styre oppmerksomheten og blikket vårt altfor mye.

Det å lære et språk ikke er noen garanti for å bli et klokere menneske, ei heller er det gitt at du bruker språket til å gjøre verden bedre. Du kan jo ta deg ut i verden for å bruke språkferdighetene dine til å æreskjelle folk under stadig nye himmelstrøk. Eller, du kan leie ut språkkunnskapen din til krig og død. Alt er mulig, for all del. Og det er derfor også mulig at summen av mange menneskers språkferdigheter kan berike oss.

Det er nesten likegyldig hvordan du går fram for å lære. Bare kjør på. Læring kan foregå på minst tusen ulike måter. Bare ikke la deg lure til å tro at det å lære et språk er mindre viktig enn å lære seg realfag, historie eller koding. Det er rett og slett feil. Vi trenger alt det der, og mere til. Vi trenger flere, ikke færre, som bytter speil mot vindu. Det er derfor du skal lære deg et nytt språk, uansett hva folk sier om relevans, om etterspørsel og om hvilke fag som får høyest applaus der ute. Lær deg et språk for å vandre litt mindre i blinde, og litt mer med vinduer og hjerter på gløtt, for å låne kunnskap og ideer fra verden der ute, og ta med hjem til verden her inne. Det kan være smart, det kan gi oss alle en mye artigere klode å bo på, og det kan minske sjansen for å ende opp med huet i grøfta.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.