Halshugging, massevoldtekter og ufattelige ødeleggelser. Ikke overraskende har det blitt viet stor oppmerksomhet til de mange fremmedkrigerne som har sluttet seg til den brutale islamistgruppen Den Islamske Stat (IS).
Ifølge PST har minst 70 nordmenn, men trolig flere, kjempet for IS i Syria og Irak. Med kamperfaring, ytterligere radikalisering og direkte forbindelser til ISs lederskap, utgjør de en reell fare når de kommer hjem. IS har all interesse i å vekke frykt og polarisering, også i Europa. Såkalte «sovende celler» vil kunne gjennomføre terrorhandlinger i fremtiden.
Men ikke alle fremmedkrigere er ekstreme islamister. Stadig flere fra Vesten verver seg også til kamp mot IS. Det er først og fremst amerikanere som kjemper med de kristne militsene. Rundt 500 europeere kjemper for YPG, den viktigste kurdiske militsen som står mot IS i Nord-Syria, anslår en norsk-kurdisk aktivist og koordinator på Facebook.
– Vi har folk fra Norge, Sverige og Danmark som har reist ned for å slutte seg til YPG, forteller han. Svensken Jesper Söder (24) og den dansk-kurdiske kvinnen Joanna Palani (21) er de mest profilerte. Ifølge ungdomsorganisasjonen Ung Kurd Norge befinner rundt ti norsk-kurdere seg i Irak og Syria nå. Bilder viser også en middelaldrende etnisk nordmann, «Helge», som kjemper med norsk flagg på uniformen.
Det er ikke vanskelig å forstå. USA og europeiske allierte preges av handlingsvegring i kampen mot IS, i det som har utviklet seg til å bli en eksplosiv konflikt med regionale og internasjonale forgreininger. Tyrkia står i en historisk konflikt med kurderne. Som et geografisk viktig NATO-medlem, blokkerer landet effektiv bistand til kurdernes kamp mot islamistene, utover opptrening, lettere våpen og noe støtte til luftangrep.
– Peshmerga (den regulære hæren i irakisk Kurdistan) kjemper for de samme verdiene og prinsippene som den frie verden, sa Safeen Dizayee, en talsmann for de kurdiske myndighetene i nord-Irak, nylig til avisen International Business Times. Selv om også kurderne anklages for å ha begått krigsforbrytelser, utmerker de seg allikevel både som den mest standhaftige gruppen i kampen mot IS, og som den som tydeligst tar avstand fra anti-vestlig retorikk og handlinger. De kurdiske områdene tar dessuten imot og gir beskyttelse til andre forfulgte minoriteter i regionen, som kristne og yezidier.
Dét anerkjennes, også her hjemme. I et høringsforslag om å kriminalisere «…visse handlinger knyttet til fremmedkrigeres deltakelse i væpnet konflikt» (04.07.2014), drøfter Justis- og beredskapsdepartementet forskjellen mellom «gode» og «ondsinnede» grupperinger. Mange viser til at de kurdiske militsene tross alt kjemper på «vår» side i kampen mot IS.
Men det er allikevel ikke uproblematisk. Konflikten i Syria og Irak vil trolig pågå i mange år fremover. Strømmen av flyktninger og asylsøkere gjør at Europa i økende grad smelter sammen med Midtøsten. I Sverige og Tyskland har det forekommet flere masseslagsmål mellom islamister og kurdere, samt «hevnangrep» mot orientalske kirkesamfunn og kulturhus. Kamperfaring på begge sider vil gjøre motsetningene farligere.
Det er også fare for økt rekruttering fra anti-jihadistiske miljøer. Allerede har motorsykkelgjenger fra Tyskland og Nederland tatt del i kamper mot IS. Med en velutviklet organisasjonsstruktur og lav voldsterskel, kan det stille oss ovenfor helt nye problemstillinger i fremtiden. Også her hjemme.