Vi tenker selvfølgelig på ski-VM i Oberstdorf. Norge hadde torsdag ettermiddag tatt ti gullmedaljer og 24 medaljer totalt. Sverige hadde seks medaljer totalt, Tyskland tre.
Vi gleder oss over norsk suksess i landets nasjonalidretter. Og vi er spesielt begeistret for at Maren Lundby tok gull da det for første gang ble arrangert VM i stor bakke for kvinner. Det var en historisk seier, noen få dager før den internasjonale kvinnedagen 8. mars.
Fire år før Trondheim skal arrangere ski-VM, er vi likevel bekymret. Den internasjonale interessen, særlig for langrenn, ser ut til å synke. Hvis Norge fortsatt skal dominere, kan vi ikke regne med at «verdens øyne» blir rettet mot Granåsen i 2025. En norsk medaljefest vil nok ikke skape begeistring i andre land.
Interessen for tradisjonell skiidrett synker til og med i Norge. En undersøkelse som var basert på tre verdenscuphelger denne sesongen, viste at nesten ingen under 19 år ser langrenn på TV. Åtte av ti som ser slike sendinger, er over 50 år. Langrennssportens forsøk på å modernisere idretten med flere øvelser, som sprint og skiathlon, har ikke hjulpet.
Tallene er illevarslende, særlig med tanke på idrettens framtid. Reklame- og sponsorinntekter knyttet til TV-sendinger er noe av årsaken til at norsk langrenn kan bruke store summer på å være best i verden. Når interessen blant det yngre, kjøpesterke publikummet synker, er det fare for at idretten får færre reklamekroner.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Må vi dermed si at VM er mislykket?
Vi har ingen enkel løsning på problemene. Vi setter stor pris på hver eneste gullmedalje og håper Norge skal være best også i åra framover. Men det er et stort behov for å få tilbake spenningen i internasjonale langrennsøvelser. Siden Norge er så mye bedre enn de andre, må vi bli enda flinkere til å dele erfaringer og kunnskap, slik for eksempel langrennsmiljøet i Meråker gjorde da de tok imot kinesiske løpere.
