Pianist og komponist Espen Berg (t. v.) hadde med seg et stjernelag da Trondheim Jazzorkester feiret 20-årsjubileum i Olavshallen.  Foto: Rune Petter Ness

Feirer jubileum, men tenker fortsatt nytt

I 20 år har de gitt publikum i flere verdensdeler hakeslepp. Tirsdag gjorde de det igjen – på hjemmebane.

Trondheim Jazzorkester er et unikt ensemble, ikke bare i Norge, men internasjonalt. Årsaken er ikke bare at strålende musikere går inn og ut av de skiftende besetningene. Først og fremst skiller de seg ut fordi de stadig spiller helt ny musikk og fordi de overrasker nesten hver gang. Og selv om 20 år ikke er noe stort jubileum, har de god grunn til å feire – slik de gjorde i Olavshallen tirsdag kveld.

Konserten der pianist og komponist Espen Berg hadde hovedrollen, var fullt på høyde med det jeg har hørt før. Jeg har opplevd orkestret i flere land, i New York og omkring i Europa. Hver gang har jeg merket meg at et kresent, internasjonalt jazzpublikum ikke bare blir overrumplet, men usedvanlig begeistret.

LES OGSÅ: Enda en gang ga de oss en unik opplevelse

Allerede den første konserten deres, under Moldejazz sommeren 200, var noe helt uvanlig. Erlend Skomsvoll, som ledet bandet, hadde laget helt annerledes arrangementer av Chick Coreas låter. Jeg var flue på veggen da Skomsvoll og Corea møttes første gang. Den amerikanske stjernen var nysgjerrig, men avventende.

Han lurte nok på hva disse studentene fra langt nord i Europa hadde funnet på. Mange i bandet den gangen var studenter. Trondheim Jazzorkester opptrer riktignok med stadig skiftende besetninger, men har sine røtter på Jazzlinja. Det er nok noe av grunnen til at de stadig tenker nytt og annerledes.

Tre av mange gode: Hildegunn Øiseth (f. v.), Ole Morten Vågan og Hayden Powell.  Foto: Rune Petter Ness

Det oppdaget Chick Corea ganske fort. Han ble så begeistret at han innledet et fast samarbeid med dem. Han og orkestret har turnert omkring i Norge og spilt sammen i New York og Tokyo. Som eneste europeiske band ble de også invitert til å spille på hans storstilte 70-årsfeiring på klubben Blue Note. Corea er dessuten æresdoktor ved NTNU, som Jazzlinja er en del av.

Pat Metheny og Joshua Redman er noen av de andre stjernene som har spilt sammen med dem. Men aller viktigst er det nok at bandet – med helt ulike besetninger – har urframført banebrytende musikk skapt av norske komponister.

LES OGSÅ: De ga publikum i New York hakeslepp

Orkestret har vært en spydspiss i norsk jazzmiljø og er det fortsatt. Det var ikke spor av gammel rutine og selvtilfredshet da de tirsdag spilte i Olavshallens lille sal – foran et tilsynelatende fullsatt lokale. Det vil i disse tider si opp mot 200 publikummere med god avstand seg imellom.

Denne gangen var det ikke snakk om en urframføring. Espen Berg og gjengen har spilt verket «Maetrix» flere ganger, først under Moldejazz i 2017. Musikken har modnet underveis, og vi fikk oppleve store doser velklang i Olavshallen.

Saksofonistene Hanna Paulsberg (f. v.) og Sissel Vera Pettersen og vokalist Kirsti Huke skapte lyriske, nesten sakrale stemninger.  Foto: Rune Petter Ness

Berg er ikke den mest eksperimentelle komponisten orkestret har samarbeidet med. Til gjengjeld lager han medrivende, ofte melodiøse låter som bygger seg opp til saftige klimaks. Han kan også skape sarte, lyriske stemninger og nesten sakrale lydbilder, mye takket være vokalist Kirsti Huke.

Låtene til Berg får dessuten fram det beste i hver enkelt musiker, og det sier ikke så lite. Han hadde med seg et stjernelag til 20-årsjubileet, og alle burde vært nevnt. Jeg får nøye meg med saksofonistene Hanna Paulsberg, Sissel Vera Pettersen og Eirik Hegdal, trompetistene Hildegunn Øiseth og Hayden Powell, tubaist Daniel Herskedal, fiolinist Ola Kvernberg og trommeslagerne Hans Hulbækmo og Tomas Järmyr (Motorpsycho).

Alle sammen er gamle kjenninger fra Jazzlinja. Alle tilhører også det absolutte toppskiktet i norsk jazz. De banebrytende erfaringene de har skaffet seg ved å spille med Trondheim Jazzorkester, er nok noe av årsaken til det.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her