Huitfeldtbrygga er en av Trondheims mest verdifulle bygninger. Nå er den jekket opp én meter og står trygt.  Foto: Kim_Nygaard

Ikke lenger fare for at den skal rase i elva

Bryggerekka har forfalt så det er en skam. Likevel det er håp. Nå har Huitfeldtbrygga fått solide bein å stå på.

Fredag feiret håndverkerne at Huitfeldtbrygga endelig står trygt. Brygga er byens eldste og mest verneverdige, men har også vært den mest forfalne. At den nå står trygt, er en viktig begivenhet i den lange – og i den senere tid nokså triste – historien om bryggerekka.

Bryggene i Kjøpmannsgata er noe av det mest verdifulle vi har i Trondheim. De er en av byens største turistattattraksjoner og forteller en viktig historie om den gangen kjøpmennene i Trondheim tjente gode penger på fisk, trelast, kobber fra Røros-gruvene og andre varer.

Men det er lenge siden bryggene hadde sin storhetstid. De siste tiårene har vi latt dem forfalle. Flere av dem er blitt bedre tatt vare på de siste årene, men det er fortsatt et godt stykke igjen før det blir liv i alle. Det er nemlig helt avgjørende. De fleste er enige om at den eneste måten å ta vare på bryggene på, er å ta dem i bruk. Det avgjørende spørsmålet er hvordan de kan tas i bruk.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bryggene trenger ikke boliger for å overleve

Jeg fikk noen tips da jeg ruslet rundt i Huitfeldtbrygga fredag. Håndverkerne i Tradisjonsbygg Trondheim hadde nettopp hengt to havrekranser på fasaden for å feire at de var godt fornøyde med samarbeidet med byggherren Lord Eiendom. Byggherren hadde invitert på mønsåskanne og gjort alt i henhold til tradisjonen.

Huitfeldtbrygga inneholder mange fascinerende rom og kan fylles med mangfoldig aktivitet når den er ferdig restaurert.  Foto: Kim Nygaard

Årsaken til feiringen er at Huitfeldtbrygga er jekket opp én meter mot elva. Det har vært et møysommelig arbeid som har pågått i flere år, men det har vært helt nødvendig. En tålmodig byggherre og offentlige tilskudd fra flere hold har gjort det mulig. Ellers hadde det vært fare for at brygga kunne rase ut i elva, slik mange fryktet før den på 80-tallet ble midlertidig berget.

Da havrekransene var hengt opp, gikk jeg rundt og fabulerte om hva brygga kan brukes til. Den har flere fascinerende rom som kan tas i bruk når restaureringen er ferdig om noen år. Jeg så for meg muligheten for et kulturhus med litteraturhus og konsertlokale. Brygga har plass til kafé, restaurant og kanskje et par butikker eller kiosker.

LES OGSÅ: Springfloa sto høyt i januar

Den er så verneverdig at det er grenser for hvor mye den kan bygges om. Boliger er for eksempel helt uaktuelt. Men innenfor bestemte grenser har jeg inntrykk av at vernemyndighetene er fleksible. For eksempel var jeg for en del år siden på omvisning i Kjøpmannsgata 37. Der har det vært mye aktivitet i mange år. Galleri i første etasje, kontorer lenger opp. Jeg var der sammen med tidligere byantikvar Gunnar Houen, som var begeistret for hvordan brygga hadde fått nye funksjoner, samtidig som det opprinnelige preget var synlig.

Kjøpmannsgata 53-55 er et annet eksempel på god, ny bruk. Den brygga har Muslim Society Trondheim rehabilitert på en så forbilledlig måte at de har fått Fortidsminneforeningens vernepris.

LES OGSÅ: Kvikkleire gjør det usikkert med boliger i bryggene

Brygga har fått solide bein å stå på mot elva. De gule metallstengene er blitt brukt til oppjekkinga.  Foto: Kim Nygaard

Men det er forskjell på bryggene. Ombygginger som kan gjøres i ei brygge, kan bli vanskelige i andre. Det bryggene har felles, er lav etasjehøyde. Bygningene er dype og har små vinduer. Det betyr at det er lite aktuelt å gjøre dem om til boliger.

Flere brygger har inneholdt kontorer i mange år, og med nennsom restaurering kan nok flere av dem som nå står tomme, tas i bruk til slike formål. Offentlige myndigheter på flere nivåer før føle et stort ansvar for bryggene. Derfor bør de også bidra til at offentlige kontorer flytter inn så snart det er mulig.

Samtidig venter politikerne i Trondheim på en utredning fra administrasjonen om hvordan bryggene kan tas i bruk. Den har vært på trappene i flere år. Nå bør den komme. Byens mest verdifulle bygninger trenger en plan.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Torgeir Moslet i Tradisjonsbygg Trondheim hengte opp tradisjonelle havrekranser for å feire at Huitfeldtbrygga er ferdig jekket opp. 
        
            (Foto: Kim Nygaard)

Torgeir Moslet i Tradisjonsbygg Trondheim hengte opp tradisjonelle havrekranser for å feire at Huitfeldtbrygga er ferdig jekket opp.  Foto: Kim Nygaard