Nettbrett er morsomt, og det blir vanlig blant yngre og yngre elever, som her på en barneskole i Trondheim. Spørsmålet er om digitaliseringen fører til at elevene lærer mer.  Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

Så lenge det er digitalt, er det bare å peise på

Stadig flere er skeptiske til at Norge kjøper skoleutstyr for milliarder, uten at vi vet om utstyret er bra for elevene.

Utstyret jeg snakker om, er nettbrett og PC-er til elevene. Norsk skole har satset enormt på å digitalisere undervisningen de siste årene. Trondheim kommune alene har de siste fem, seks årene brukt 60 millioner kroner på PC-er av typen Chromebook til elever i grunnskolen. Det er i dag over 200 000 nettbrett og over 100 000 Chromebooks i norske klasserom. Apple, Google og Microsoft har tjent fett. Flere og flere elever og foreldre er kritiske til utviklingen.

Det er flott at elevene er godt utstyrt, og mange lærere bruker nok skjermene slik at elevene lærer mer. Når elevene bruker mye skoletid ved en skjerm, blir de sikkert enda flinkere til å bruke nettbrett og PC. Spørsmålet er om skjermene også gjør elevene flinkere til å lese, skrive og regne – og ikke minst til å samarbeide seg imellom?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kjære skjerm, hva er det du gjør med hodene våre?

Lite tyder på at svaret er ja. Mye tyder på at det heller er nei. En god del forskning går i retning av at elevene lærer dårligere når de sitter ved en skjerm det meste av skoledagen.

Hver gang jeg skriver kritisk om digitalisering, må jeg øyeblikkelig understreke at jeg heier på ny teknologi. Ellers blir jeg ansett som en sur, gammel gubbe som mener at alt var bedre før. Ordet «digitalisering» er jo blitt det nye «halleluja», og du blir ansett som gammeldags hvis du er kritisk.

Men jeg har telefonen full av app-er og jobber ved en PC med utallige program. Det er nesten ikke til å forstå at det en gang var mulig å være journalist uten internett, e-post og smarttelefon.

LES OGSÅ: Slik jobbet lærere og elever da de hadde hjemmeundervisning

Uansett må vi bruke den nye teknologien der den virkelig fungerer, og jeg er tviler på at elevene har godt av at nettbrett og PC-er erstatter skolebøker, blyant og papir helt fra første klasse.

Jeg har snakket med elever på ungdomsskolen i Trondheim som sier at de er glade for at de ikke fikk Chromebook før i sjuende. De mener det er viktig å lære å lese og skrive «ordentlig» først, det vil si på papir. PC-en kan dessuten gjøre deg ukonsentrert. Det er lett å sveipe innom Netflix i timen, forteller de.

Flere undersøkelser viser at elevene blir mindre og mindre begeistret for skjermene på skolen. Mens åtte av ti niendeklassinger for seks år siden mente at datamaskinene hjalp dem til å forstå fagene bedre, var det i fjor bare halvparten som mente det samme. Undersøkelser på videregående skole viser samme utvikling.

Undersøkelser forteller dessuten at elever som sier de foretrekker å lese bøker på papir, har bedre leseferdigheter enn dem som helst leser på skjerm. Et forskningsprosjekt på Institutt for psykologi ved NTNU viste at du lærer best når du skriver for hånd. En annen studie på samme institutt har vist at barn som sitter mye ved en skjerm, ser ut til å få dårligere forståelse for andres følelser.

Når så mye forskning viser at skjermene har ulemper, hvorfor overøser vi elevene med nettbrett og PC-er?

Flere stiller spørsmål ved utviklingen. Bjørn Gabrielsen og Gaute Brochmann har skrevet bøker der hovedpoenget er at skjermene tar overhånd. «Stopp ipadifiseringa av Norge», skrev forfatteren Agnes Ravatn i Aftenposten for noen dager siden. Både Gabrielsen, Brochmann og Ravatn har barn i grunnskolen.

Ravatn viste blant annet til Jong skole i Bærum, som var den første i Norge som erstattet bøker med brett til alle elever. Skolen gjorde det den gangen svært godt i leseferdigheter på nasjonale prøver. I 2019, etter fem år med brett til alle, leste elevene svært mye dårligere, ifølge Ravatn. Kan det være en sammenheng?

Klassekampen hadde i sommer en artikkelserie der flere uttalte seg kritisk til digitaliseringen i skolen. Kunnskapsminister Guri Melby (V) sa til avisa at kritikken var unyansert, utdatert og lite produktiv.

Men kritikken blir bare sterkere, ikke minst blant foreldre som har barn på de første trinnene i grunnskolen. Og hva er det som er «lite produktivt» med å etterlyse mer kunnskap om hva digitaliseringen fører til, før skolen satser så massivt på det?

På andre områder er politikerne nøye med å ha et godt kunnskapsgrunnlag før de bruker penger. Når det er snakk om digitalisering, sier de derimot «peis på».

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her