De unge vil til byen, blant annet for å oppleve folkelivet på Solsiden i Trondheim. Distriktene taper mer og mer.  Foto: Christine Schefte

Sentraliseringen blir verre og verre

Nå er det fastslått enda en gang: Uten Trondheim hadde det gått fryktelig dårlig med Trøndelag.

Alle som mener vi trenger livskraftige distrikter – og det mener nok de fleste – fikk en dårlig nyhet tirsdag. Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram dystre tall for befolkningsutviklingen omkring i landet. De fortalte at de unge rømmer fra distriktene til de store byene og områdene rundt.

Det er i seg selv ingen stor nyhet. Utviklingen har vært slik i mange år. Men det urovekkende med tallene fra SSB er at de viser at sentraliseringen bare blir sterkere og sterkere. Statistikerne har med andre ord ingen tro på at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil klare å snu utviklingen.

Jeg tviler også på at han klarer det, for sentraliseringen er en mekanisme som ser ut til å gå av seg selv. Byene har en magnetisk kraft, særlig på de unge. Politikerne kan selvfølgelig gjøre en del, men ville flere blitt boende i hjembygda hvis lensmannskontoret hadde bestått?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Like ille i gamle Nord-Trøndelag som i Nord-Norge

Jeg må nesten plage leserne med noen tall for å vise hvilken vei det går. Røyrvik helt nord i Trøndelag er en av landets minste kommuner. De har cirka 460 innbyggere i dag. I 2050 mener SSB at tallet er sunket til omtrent 420. Enda verre er det at en tredel av innbyggerne vil være over 65 år. Under 200 yrkesaktive i alderen 20 til 64 år skal sørge for skatteinntekter slik at det blir mulig å gi god omsorg til de eldre. Det ser mørkt ut.

Vakkert: Det er vakkert på Leka, men 27 prosent av de som bor der, er over 67 år. Kommunen ligger tredje sist i Norge på en nylig rangering av kommunene.  Foto: AGNETHE WEISSER

Enda verre er utviklingen i Lierne og Høylandet. De er allerede små, og de kan miste en firedel av innbyggerne de neste 30 årene.

I Trondheim, derimot, er situasjonen en helt annen. Byen vil fortsette å vokse og kan få rundt 240 000 innbyggere i 2050. I tillegg kommer kanskje 30 000 studenter som vil bo i byen uten å melde flytting.

LES OGSÅ: Samme Trøndelags-kommune gjør det skarpt hvert år

I Trondheim vil bare en femdel av innbyggerne være over 65 år i 2050. Det ligger an til forgubbing på bygda og vitalitet i byen.

Områdene rundt Trondheim nyter også godt av byens tiltrekningskraft. For eksempel vil både Skaun og Stjørdal fortsette å vokse ganske mye, antakelig på grunn av nærheten til Trondheim. Namsos og Steinkjer, derimot, vil få færre innbyggere om 30 år. Distriktssentraene taper mot storbyen.

Trondheim redder dessuten utviklingen i Trøndelag samlet sett. Fylket vil få over 40 000 flere innbyggere i 2050. Da blir vi 516 000 trøndere. 40 000 tilsvarer omtrent befolkningsveksten i Trondheim de neste tiårene. Byen står for omtrent all befolkningsvekst i fylket. Men hjelper det kommunene som sliter at det går så bra med byen?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Oppdal best, Namdalen har store problemer

Alle vi som vil ha levedyktige distrikter der folk vil bo, jobbe og trives, kan lure på om det er mulig å gjøre noe med utviklingen.

- Distriktene må få tilbake tilbudene de har mistet. Sykehus, post, politi, vil noen si. Det kan nok hjelpe. Spørsmålet er om Norge vil ta seg råd til det.

- Flere kommuner må slå seg sammen, vil andre svare. Enkelte steder kan det nok være lurt. Men vil det hjelpe om to små kommuner som sliter med de samme problemene, slår seg sammen? De kan spare noen kroner på administrasjon og muligens gi innbyggerne et bedre tilbud. Sammenslåingen vil likevel ikke fjerne det grunnleggende problemet: De unge flytter til byen, befolkningen blir eldre og skatteinntektene mindre.

Kan vi hindre de unge i å flytte til byen? Norge trenger kunnskap. Vi vil at mange skal ta høyere utdanning, og de unge selv vil møte nye folk, gå på kafé, pub og konsert. Når de unge har fått smaken på bylivet, kan det bli vanskelig å dem til å flytte hjem igjen.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her