Den nye språkloven gir klar beskjed. Politikere og saksbehandlere må henvende seg til folk slik at vi forstår dem. Kommunedirektør Morten Wolden får en stri tørn med å passe på at de ansatte ikke bryter loven.  Foto: Håvard Jensen

Mange saksbehandlere blir snart lovbrytere

Norge får snart en ny språklov. Den vil føre til at utallige maktpersoner og offentlig ansatte blir lovbrytere.

Du kan mene hva du vil om kulturminister Abid Raja (V), men tirsdag la han fram et forslag til en ny språklov som kan få stor betydning. Alle vi som er forbannet på det ubegripelige språket myndighetene bruker når de skal gi oss beskjeder, kan se lysere tider i møte. I hvert fall hvis loven blir tatt på alvor.

De som har aller størst grunn til å skjelve i buksene, er offentlig ansatte som skriver til deg og meg. Loven krever nemlig at offentlige organ skal uttrykke seg klart når de kommuniserer med folk. Regjeringen formulerer det slik: «Det skal ikkje vere slik at ein må lese eit brev mange gonger for å forstå innhaldet».

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikernes tåkeprat plager oss hver dag

Oi. Der fikk mange saksbehandlere noe å bryne seg på. For de vil vel ikke bryte loven?

Ja, jeg vet at mange i det offentlige er opptatt av å skrive tydelig. Men sannelig er det langt igjen. Bare les saksdokumentene til Trondheim kommune. Jeg har pløyd meg gjennom en del av dem og lurer ofte på hva ordene betyr.

Loven sier også at offentlige institusjoner skal ha begripelige, norske navn. Den får ikke tilbakevirkende kraft, så vi blir ikke kvitt OsloMet og Ruralis i Trondheim, som tidligere het Norsk senter for bygdeforskning. Men hva blir navnet på Ocean Space Centre når det en gang åpner? Loven vil bekjempe engelskens stadig større dominans i språket. Jeg kjenner ungdom som sier at jeg «søprise» dem når jeg overrasker dem. Besøk et hvilket som helst kjøpesenter. Der selger de ikke lenger gensere, men «knit».

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg handler ikke lenger i butikker der de ikke kan norsk

Vi pressefolk er heller ikke flinke nok. Vi er for sløve med engelsk påvirkning. Og vi lar ofte politikere og sjefer slippe unna med utsagn av typen «vi er fremoverlente og vil ta grep og ha fokus på robuste og bærekraftige løsninger i forhold til de krevende utfordringene vi ser på dette komplekse saksfeltet». Når maktfolk snakker slik, må vi spørre dem hva de egentlig mener.

Språkloven fastslår dessuten at det er en styrke for oss alle at Norge har to likestilte målformer. Lovforslaget ble lagt fram på 135-årsdagen for et avgjørende vedtak i norsk språkhistorie: Nynorsk ble i 1885 sidestilt med riksmål, som var enda mer dansk enn bokmålet er i dag. Nynorsk var viktig for norsk selvstendighet. Mange av dem som er opptatt av "norske verdier", ser ut til å ha glemt at ny norsk er "norskere" enn bokmål.

Noe av det som er nytt i lovforslaget, er at nå blir også fylkeskommunene, ikke bare staten, pålagt å henvende seg til folk på den målformen de bruker.

Lederen i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, er riktignok ikke fornøyd, og det kan hende Stortinget må skjerpe noen av formuleringene i lovforslaget. Men språkloven er mye mer nynorskvennlig enn signalene som har kommet fra Frp og enkelte Høyre-folk de siste årene.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Raja må sikre nynorsken

Språkloven er en god nyhet, bare noen dager før 17. mai. Den blir ganske sikkert vedtatt. Spørsmålet er hvordan den blir fulgt opp. Vil alle lovbruddene vi kommer til å oppleve, få konsekvenser?

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her