Økende forskjeller: Koronakrisa øker forskjellene mellom offentlige private tjenestepensjoner og mellom gode og dårlige ordninger i privat næringsliv, skriver vår kommentator.   Foto: Illustrasjon: Shutterstock

Korona forsterker klasseskillet i pensjon

Forskjellene mellom norske pensjonister i framtida blir forsterket av korona. Offentlige tjenestepensjoner framstår fortsatt som «gullpensjon» sammenlignet med det mange arbeidstakere i det private næringsliv kan vente seg.


Sier du pensjon til en gjennomsnittlig arbeidstager, vil mange flakke med blikket, trekke på skuldrene og/eller helst ønske å snakke om noe annet. De fleste ser ut til å være enige om at pensjon er vanskelig og håper eller det ordner seg når det en gang blir aktuelt. Hvis du jobber i privat næringsliv, advares det mot sterke scener hvis du går inn og sjekker kontoen for innskuddspensjonen. Har du offentlig tjenestepensjon, kan du ta det litt mer mer ro.

Pensjonsreformen påbegynt i 2001, som trådte i kraft fra 2011, er en av de viktigste norske reformene dette århundret. I motsetning til offentlige reformer i forrige århundre, vil denne sørge for at mange får mindre å rutte med. Fordi nordmenn blir eldre, med færre yrkesaktive for hver pensjonist, er ordningene endret for at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid, samt for å bremse utgiftsvekst for det offentlige og bedrifter.

Historisk reform: Jens Stoltenberg (Ap) og Oddvard Nilsen (H) på vei ut fra møterommet på Stortinget der det i mai 2005 ble enighet om pensjonsreformen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Senterpartiet.   Foto: Håkon Mosvold Larsen

Fram til varsel om pensjonsreform for snart 20 år siden, hadde så godt som alle norske arbeidstagere med tjenestepensjon ytelsespensjon, det vil si ordninger som lovet ca. to tredeler av lønn i pensjon til sammen fra folketrygd og tjenestepensjon. Ikke alle private bedrifter hadde pensjon, og en viktig del av pensjonsbildet i Norge, er loven om obligatorisk tjenestepensjon som begynte å virke fra 1. juli 2006.

Den er en minimumsordning som ikke lover en andel av lønn i pensjon. Den pålegger arbeidsgiver å spare minst to prosent av lønna over 1G i folketrygden (99 858 kr for tida). Minimumsløsningen innebærer at hvis du tjener 500 000, settes det av ca 8000 kroner i året til tjenestepensjon. Du trenger ikke være god til å regne for å se at det, selv med god avkastning, ikke gir mye i pensjon. Det gir en oversiktlig, langt billigere pensjonsordning enn ytelsespensjon for arbeidsgiver, selv når innskuddsbeløpet er godt over minimumskravet og pensjonsnivået blir høyere.

Sammen med endrede regler for regnskap og pensjon har det ført til at innskuddspensjon har blitt den nye pensjonen i privat sektor. Bedrifter som tidligere hadde ytelsesordninger har stort sett gått over til innskuddspensjon. Mens arbeidsgiver garanterer for pensjonsnivå i en ytelsesordning er det arbeidstager som tar risikoen og får det som står på en innskuddsordning ved arbeidets slutt.

Mens ytelsespensjon er livsvarig, er innskuddspensjon som regel fordelt over 10 år. Kostnaden til pensjon for ansatte blir dermed langt høyere i det offentlige enn i privat næringsliv. Pensjonsforskjellene mellom nordmenn framover vil øke. Ordningene rammes nå av børsfall og krisetid. Men mens det offentlige må ta regninga for fall i statlige og kommunale pensjonskasser, er det arbeidstakerne som taper betydelige summer med innskuddspensjon.

Klasseskillet mellom tjenestepensjoner forsterkes. Hvor god en innskuddspensjon kan bli, avhenger av hvor stort det årlige innskuddet er og avkastningen. Selv om jeg aktivt reduserte risikoen før børsfallene i mars, er avkastningen på min tjenestepensjon de siste fire åra nå lik null. For mange vil den være negativ. Om jeg var ti år eldre, hadde jeg vært avorlig bekymra for pensjonen.

Fra januar ble offentlige tjenestepensjoner endret noe, for å stimulere folk til å stå lenger i jobb der også. Det innebærer at arbeidstakere født etter 1963 må arbeide lenger enn til 67 år for å oppnå ca. 2/3 av lønn i pensjon. Likevel er det grunn til å spørre om offentlige tjenestepensjoner er bærekraftige, om de sikrer de såkalte sliterne, eller favoriserer høytlønte og yrkesgrupper som lettest kan stå lenge i arbeid.

For å ta Trondheim kommune som eksempel, så het det i budsjettforslaget for 2020 at pensjonskonstnadene forventes å øke de nærmeste åra. Kommunens andel av pensjonspremie for ansatte er beregnet opp til 13 prosent av lønn (mot minst to, maks syv prosent i private bedrifter). Det er alt varslet om økt pensjonspremie på 60 millioner for kommunen neste år pga korona. Av kostbare x-faktorer i offentlige utgifter er pensjon definitivt én. Både offentlige pensjonskasser og private innskuddspensjoner rammes av koronakrisa, på vis som forsterker forskjellene i Pensjons-Norge. Det vil gi økt press mot offentlige pensjoner og forsterke kravet om pensjonsopptjening fra første krone i privat sektor.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg