Barn venter på å bli registrert i Moria-leiren. Ti europeiske land, men ikke Norge, har sagt at de vil ta imot noen av de barna som har det verst.  Foto: Elias Marcou, Scanpix

Skal vi hjelpe barn som har det vondt? Svaret burde være enkelt

Norge kan ikke hjelpe alle som har det vondt. Men det er ikke noe argument mot å hjelpe noen av dem.

Ti europeiske land vil ta imot enslige barn fra flyktningleirer på de greske øyene. Tyskland vil ta imot nærmere 500, Luxembourg har allerede tatt imot tolv. Norge sier foreløpig blankt nei, selv om både Venstre og KrF er uenige med regjeringspartner Høyre og mener vi må hjelpe til.

Arbeiderpartiet var for noen dager siden omtrent på linje med Høyre og Fremskrittspartiet og sa et tydelig nei. Det førte til skarpe protester fra mange partimedlemmer, ikke minst i Trøndelag. Ordfører Rita Ottervik sto for en helt annen holdning og sa at Trondheim kan ta imot mange. Bare Høyre og Frp stemte imot da formannskapet i Trondheim tirsdag oppfordret regjeringen til å ta imot barn fra greske flyktningleire.

Protestene har tydeligvis fått partiledelsen til å tenke seg om. Tirsdag justerte Ap’s stortingsgruppe kursen og sa at Norge bør øke sin andel kvoteflyktninger fra 3000 til 3500. Partiet vil også «gå i dialog med FN», slik at FN kan fortelle oss hvordan vi kan hjelpe de som trenger det mest. Ap vil at FN skal gi oss beskjed om barna i de greske leirene er blant dem.

Men FN har allerede bedt europeiske land om å ta imot barn fra de greske leirene. Hvis Ap vil lytte til råd fra FN, kan partiet ganske enkelt foreslå at Norge setter i gang.

Situasjonen i Moria på Lesvos og i flere andre greske leirer viser at politisk flisespikkeri er unødvendig. De som er i leiren, lever under forferdelige forhold. Moria-leiren er bygget for 3000, men rundt 20 000 mennesker bor der. Hvis koronaviruset sprer seg slike steder, er det lett å forstå hva som kan skje.

LES OGSÅ: Korona truer millioner av barn

Norge har lange tradisjoner for å hjelpe mennesker i nød, og vi er, også i disse koronatider, et av verdens rikeste land. Derfor har vi større forpliktelser enn mange andre. Når andre europeiske land stiller opp, mens Norge nekter, er det rett og slett et brudd med noen av de fineste norske verdiene.

De som ikke vil ta imot noen, sier vi må hjelpe flyktningene der de er. Men i de greske leirene er situasjonen slik at de ikke kan være der de er. Og Hellas er ikke i stand til å gi dem levelige forhold hvis de ikke får god hjelp av andre land.

Argumentet om at vi heller må ta imot kvoteflyktninger, holder heller ikke, slik situasjonen er nå. FNs system for kvoteflyktninger er satt på vent under koronakrisen, og i de greske leirene er situasjonen akutt.

LES OGSÅ: Over 46 000 signerte oppropet, men ingen statsråd ville ta imot det

Her er enda et argument som ikke holder: Hvis vi tar imot barn fra Moria, vil Norge sende feil signaler til andre flyktninger, asylsøkere og migranter som vil hit. Det kan bidra til økt menneskehandel. Nei, det eneste signalet Norge vil gi hvis vi tar imot noen, er at vi hjelper barn som lever under umenneskelige forhold.

Noen sier også vi må vente til Europa starter en felles dugnad. Men EU vil aldri komme til full enighet om å hjelpe til. Land som Polen og Ungarn vil nekte. Dessuten er dugnaden i gang. Vi kan ikke lenger stå på sidelinja.

De som ikke vil ta imot noen, sier i tillegg at det er stor nød i flyktningleirer mange andre steder, ikke minst i Jemen og i flere afrikanske land, så hvorfor skal vi velge å hjelpe til i én leir? Men siden vi ikke kan hjelpe alle, betyr det at vi ikke skal hjelpe noen? Også i bistandspolitikken har Norge valgt seg ut en del samarbeidsland.

Hellas er en del av Europa. Når andre europeiske land stiller opp for å hjelpe til, men ikke Norge, da bryter vi med noen av våre beste tradisjoner. Da har vi ikke mye å være stolte av. Da stiller vi oss på samme side som «land vi ikke liker å sammenlikne oss med».

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her