Tegning: Karl Gundersen 

Sist pandemien kom og tok oss

De største forskjellene mellom korona og da spanskesyken herjet i Norge for drøyt 100 år siden, var at da døde folk som fluer og mediene prioriterte annet stoff.

Aldri før har norske medier skrevet så mye om spanskesyken som i år. Det er ikke så rart, for store deler av det norske nyhetsbildet preges av korona. Spanskesyken er jo det forrige norske skrekkeksempelet på hvordan en pandemi kan lamme samfunnet. Så det er interessant og relevant å sammenligne.

Svartedauden er for eksempel veldig lenge siden. Da var selv ikke Adresseavisen etablert, og mediedekningen var begrenset. Ved det store utbruddet av spanskesyken i Norge om sommeren og høsten 1918, var flere av dagens norske medier på plass. Mange av diskusjonene før og underveis var de samme som i dag. Bør skolene stenges, kan det spilles fotballkamper og hjelper det med konjakk? Forskjellene er likevel mest iøynefallende.

Helt påfallende er det hvordan det skrives og snakkes mer om spanskesyken i offentligheten nå enn da den sto på som verst. Det har heller ikke vært så mye å høre om den i mellomtida. Viruset kom til Trondheim sommeren 1918. I dag vet vi at rundt 15 000 nordmenn døde av spanskesyken. Det var ikke gamle og folk med underliggende sykdom som hovedsakelig strøk med, men barn, ungdom, gravide og særlig menn mellom 20 og 40 år.

Mediedekningen i Norge og Adresseavisen den gang kan utrolig nok delvis forklares med at mange av de som døde var fattige. I enda større grad enn nå skildret mediene samfunnet ovenfra. Sykdommen herjet dessuten mens det pågikk en verdenskrig. En fersk russisk revolusjon og en voksende norsk arbeiderbevegelse skremte i tillegg herværende avis. Døden var også en mer vanlig del av folks tilværelse den gang, og i mindre grad nyhetsstoff, hvis det ikke skyldtes forbrytelse eller krig.

Den spanske syke: Influensasuke på nødsykehus i Fort Riley, Kansas, fotografert i 1918. Spanskesyken drepte minst 20 millioner på verdensbasis og 15 000 i Norge. (AP Photo/National Museum of Health)  Foto: Anonymous

Navnet skyldes at spanske myndigheter i mai 1918 offentliggjorde at den spanske kongen, statsministeren og en betydelig del av befolkningen var smittet av en mystisk sykdom. 13. juni 1918 meldte Aftenposten at sykdommens gåte var løst, at det var «en slags influenza som begynder med meget heftig feber, men der intreder snart bedring». Avisen skrev at sykdommen var så ufarlig at pasienter med kraftig konstitusjon «ikke engang behøver at ligge til sengs». En drøy måned senere reklamerte ølhallen Maxim i hovedstaden med årets sommerrevy, «Den spanske syke».

Da hadde sykdommen for lengst begynt å prege dødsannonser og notiser i norske aviser. Betegnende nok var de to første gangene førstesiden i Aftenposten fant plass til sykdommen, en krigsreportasje om utbrudd i Tyskland, og en melding om at stortingsmann Johan Thoresen fra Lillestrøm hadde omkommet av den spanske syge. En av historiens største sosiale tragedier i Norge ble sjelden ansett som førstesidestoff. Store menn var bare unntaksvis ofre.

Håndvask og hygiene var helseråd for å hindre smitte den gang også. Dessuten ble det sterkt oppfordret å begrense spytting i det daglige. Konjakk-spørsmålet skapte imidlertid strid. Alle norske husstander fikk en halv flaske konjakk mot sykdommen. Legestanden var delt. Av de positive var «læge Jac. E» som skrev i Aftenposten at konjakk både kunne lindre og være forebyggende etter de fleste legers erfaring. Han la til at middelet dessuten hadde vunnet anerkjennelse hos publikum som «uunnværlig og gavnlig» under influensaepidemier.


I Adresseavisen var det gjerne på side to eller tre daglige oppdateringer om epidemien ble plassert, i korte artikler. I dag er de knappe sakene rystende lesning. Særlig fordi de framstår som en rekke enkelthendelser mer enn et stort samfunnsproblem. Det ble også jevnlig meldt at sykdommen var på hell, når den i virkeligheten skulle bli verre.

Som høsten 1918, da det var opp mot 20 døde på en dag i Trondheim i september og 150 døde de første tre ukene. I starten av august svarte skoleinspektør Ribsskog slik i avisen på henstillinger om å forlenge skoleferien, på grunn av epidemien:

«For det første viser det sig at barn forholdsvis sjelden angripes av denne sygdom. Mens der i juli maaned er anmeldt over 3000 tilfælde av sygdommen, er der blandt disse ikke engang 300 barn under 15 aar. For det andet har epidemien nu utvilsomt kulminert, og slike epidemier pleier at klinge av næsten likesaa braat som de sætter ind, saa det maa antages at denne epidemi vil være omtrent avløpet til den tid skolerne skal begynde». Der tok skoleinspektøren sørgelig feil.

Mange enker: Sverre Magnus Larsen døde av spanskesyken. Enken Jenny Helene sitter ved siden av.   Foto: Digitalt Museum, Nordlandsmuseet

Utover september ble det rapportert om mange døde hver dag. 10. september var det 193 elever som ikke møtte til undervisning ved Katedralskolen. I løpet av kort tid stengte kino og skoler i byen. Fotballkamper og konserter ble avlyst. Da folkeskolene skulle begynne igjen 23. september, var det «bare» 28 prosent som ikke møtte, meldte avisa. Siden 39 av lærerne i byen heller ikke møtte opp, måtte skoleåpningen utsettes.

Faksimile Adresseavisen 10. september 1918. 

Statsministeren kom og talte i Frimurerlogen 12. september, samme dag som Adresseavisen meldte om 39 døde i løpet av de siste tre dager. Ifølge avisen nevnte han ikke epidemien. Adresseavisen brukte nesten en hel side på å gjengi Gunnar Knudsens foredrag, og mye av førstesiden på å slakte hans tale på lederplass.

Statsministeren snakket om utenrikspolitikk, jordbrukspolitikk og sosialpolitikk, men om brennevinsforbudet heller enn spanskesyken. Adresseavisen kritiserte ham for å fare med harelabb over det meste med «en snakkesalighetens evne til å tumle med selvfølgeligheter». Ikke fordi han ikke tok for seg tragediene som utspant seg i by og land. Nei, det var fordi Knudsen hadde avvist et initiativ til regjeringssamarbeid fra Høyre.

Selv da det var som mest dramatisk i byen, fikk pandemien beskjeden plass i avisa.  Foto: Faksimile Adresseavisen 13. september 1918.

Drøyt 100 år etter er mye glemt om hvordan spanskesyken preget landet, underveis og etterpå. I et land som flommer over av historisk materiale og historier om andre verdenskrig, er det påfallende hvor liten plass spanskesyken har fått, selv om det døde nesten 50 prosent flere nordmenn enn i siste verdenskrig. Noen vil sikkert mene det er for mye korona i mediene i disse dager. Hva angår farlig influensavirus, var dekningen definitivt ikke bedre før. Dyrekjøpte lærdommer fra den gang burde ikke ha gått i glemmeboka.

Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg