Oslo 20200407. Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet (sittende), kunnskapsminister Guri Melby (V), Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) under en pressekonferanse om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix  Foto: Håkon Mosvold Larsen

Vi kan puste ut, men ikke slappe av

Etter påske vil samfunnet gradvis åpnes opp igjen. Desto viktigere at hver og en av oss sørger for å holde smitten nede.

Pust ut, jerngrepet er i ferd med å løsne. Etter påske vil regjeringen gradvis myke opp de strenge koronareglene. Regjeringen kunne til og med sluppet opp grepet enda mer. De faglige rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet åpnet for større oppmyking enn regjeringen til slutt landet på.

I møte med et virus som på verdensbasis allerede har krevd mer enn 75.000 menneskeliv er det god grunn til å utvise stor forsiktighet når en skal lempe på koronatiltak. Selv om tiltakene er kostbare og har skjøvet mange nordmenn ut i arbeidsledighet, er det fornuftig å legge et føre-var-prinsipp til grunn. Det er bedre å gjøre for mye enn for lite. Konsekvensene med et virus ut av kontroll er for store.

Barnehager og skoler for de yngste trinnene skal åpnes i løpet av april. Det samme gjelder for en rekke virksomheter. Hytteforbudet oppheves 20. april. Vi skal likevel ikke helt tilbake til normalen. Forbudet mot kultur- og idrettsarrangementer forlenges.

Regjeringens lemping av de mest inngripende tiltakene gjør at mer av vår vante hverdag vender tilbake. Det er særlig positivt at barnehagebarn og skoleelever etterhvert kan vende tilbake til en slags normaltilstand. Det er aller viktigst for de mest sårbare barna blant oss.

Det er også etterlengtet at vi snart kan få fysikalsk behandling, treffe terapeutene våre, få justert hårlengden eller kvittet oss med etterveksten. Siden 12. mars har store deler av samfunnet stått avstengt.

Det er ikke minst en lettelse for de mange som lever av å tilby disse tjenestene og for de som ikke har kommet seg på jobb fordi de har manglet barnepass. Koronatiltakenes økonomiske skadevirkninger kan ikke overdrives.

Likevel kan vi ikke slappe av. Koronaviruset er ikke borte. Vi må vise disiplin, begrense vår omgang med andre og hindre at smitten sprer seg. På regjeringens pressekonferanse tirsdag ettermiddag var statminister Erna Solberg svært tydelig. Vi er langt fra halvspilt i kampen mot viruset. Mislykkes vi, blir tiltakene strammet til igjen. «Nordmenn er kjent for å være gode på skippertak. Her er det ikke det nok, her må vi vise utholdenhet», sa Solberg.

Den siste oversikten over smittespredning fra Folkehelseinstituttet gir grunn til optimisme. Anslaget er at én smittet person i gjennomsnitt smitter 0,7 nye personer. På den måten er viruset slått på retrett i Norge. Tiltakene har hatt effekt.

Det er smittetallet som avgjør hvor mange som blir syke og som trenger behandling i sykehus. Vi har alle sett bildene fra land der smittespredningen har kommet ut av kontroll. Ingen vil at Norge skal havne i en slik situasjon. Når vi nå lemper på tiltakene, er det en risiko for at smittetallet øker. Det er helt avgjørende å hindre at det ikke øker så mye at det sprenger behandlingskapasiteten i helsevesenet.

Hver og en av oss kan bidra til å redusere risikoen for økt smittespredning. Om vi vasker hendene, om vi holder avstand til andre, om vi utviser forsiktighet der vi ferdes, kan vi kanskje også oppleve at enda flere tiltak blir lempet på utover våren. Dugnaden er langt fra over.