Elgeseter gate 30B er nå foreslått bevart, mens de to andre gårdene nærmere Midtbyen fortsatt er foreslått revet.  Foto: Vegard Eggen

Rives husene, vil det knake i det rødgrønne reisverket

Jugendhusene kan bli gateslaget som setter det rødgrønne samarbeidet i Trondheim på alvorlig prøve.

Partiene i Miljøpakke-samarbeidet er rivende uenige om skjebnen til de tre jugendgårdene i Elgeseter gate. Senterpartiet vil rive, MDG, SV, KrF og Venstre vil bevare. Hvis Arbeiderpartiet går for riving, og danner flertall sammen med Sp, Høyre og Frp, kan samarbeidet, etter det Adresseavisen erfarer, stå på spill.

Dette vil i så fall gjelde samarbeidet om Miljøpakken. Men det ene politiske samarbeidet kan sjelden skilles strengt fra det andre. Om jugendhusene skaper så stor frustrasjon i samarbeidet om Miljøpakken at det ender i et brudd, smitter det raskt over i det rødgrønne samarbeidet om styringen av byen også.

Striden om utviklingen av Elgeseter gate er svært sammensatt. Det handler ikke bare om jugendgårdene, men også om hvilken kollektivløsning en skal velge: Om bussene skal gå midt i gata eller inntil fortauene. Den politiske dragkampen om trasévalget endte i 2018 i et tynt forlik der det ble bestemt at begge alternativene skulle utredes videre. I den samme prosessen valgte Høyre å trekke seg fra Miljøpakke-samarbeidet.

Hvis Ap mot sine rødgrønne alliansepartneres vilje danner flertall for riving av jugendgårdene med det partiet som forlot samarbeidet, vil det skape ondt blod. Det innser også Ap. Derfor ble saken i første omgang utsatt i både bystyret og i formannskapet. Senest fredag pågikk det forhandlingsmøter mellom partiene.

En skulle tro at det ville være enkelt for Ap å gi etter for SV og MDG for husfredens skyld. Å bevare gårdene er ingen kostnadsmessig bombe, snarere tvert om. Bevaring vil imidlertid legge føringer for kollektivløsningen i området. Eksakt hvor sterkt dette spiller inn for Trondheim Ap, er vanskelig å vite. En kompliserende faktor er at Miljøpakke-politikken må avstemmes med Trøndelag fylkeskommune. Hva Trondheim Ap måtte mene, er ikke nødvendigvis det samme som fylkespartiet mener.

Uansett kan det virke voldsomt at tre jugendhus av omdiskutert bevaringsverdi skal sprenge et viktig politisk samarbeid som i ytterste konsekvens kan handle om hvordan byen skal styres. En kunne jo være fristet til å tenke at SV og MDG overspiller dramaet om disse husene.

Det bør neppe Ap gamble på. Temperaturen i Elgeseter gate handler ikke bare om disse tre husene. Denne saken kan føye seg inn i en rekke av byutviklingssaker der Aps rødgrønne partnere føler seg forsmådd. Dette er en historie som strekker seg langt inn i forrige bystyreperiode.

Den gang sto ordfører Rita Ottervik (Ap) i front for en «regnbuekoalisjon» bestående av sju partier. Nyvinningen baserte seg på en samarbeidsavtale med åpenbare mangler. De sju partiene samlet seg lett om sakene de var enige om. Der partiene var uenige, sto de imidlertid fritt til å søke flertall enten innenfor eller utenfor koalisjonen. Byutvikling var et av områdene som ikke var rammet inn av samarbeidsavtalen.

I prinsippet hadde alle partiene i samarbeidet samme frihet til å inngå slike flertall. Men i praksis var det bare Ap som hadde nytte av denne friheten. Partiet var så dominerende i størrelse at det nær sagt fikk flertall for hva det skulle være. Samarbeidsavtalen var ikke en avtale som sikret likeverdighet.

Denne overmakten forvaltet Ap på en måte som skapte frustrasjon i koalisjonen. I svært mange byutviklingssaker fant Ap sammen med Høyre og Frp, de to partiene som ikke var en del av alliansen. Samhandlingen mellom disse partiene, ikke minst i viktige saker som Grønn strek, å flytte skoletomta ut av Overvik og vinterparken i Bymarka, var så sterk at det ble betegnet som en jernallianse i det politiske folkemunnet. Grovt sagt sto Ap for en liberal byggepolitikk, noe som fant gjengklang i høyrepartiene.

Nå er vi inne i en ny bystyreperiode, med ny sammensetning og nytt mannskap. Men Aps nåværende samarbeidspartier har ikke glemt snøen som falt i fjor. Ap kan neppe gjøre mange sidesprang før samlivet slår sprekker. Dessuten har Ap mistet sin tallmessige dominans i bystyret. Går ett parti ut av alliansen, ryker flertallet med de konsekvenser det får for budsjettsamarbeidet - ja selve styringa av byen.

Sist, men ikke minst: Snart kommer mange av de kontroversielle byutviklingsakene der «jernalliansen» har stått sammen, i retur til bystyret. Da skal de folkevalgte diskutere Trondheims byutviklingsstrategi, en ny politisk prosess som åpner for omkamp om de mest kontroversielle sakene. Elgeseter gate er bare en forsmak på hva som kan vente.