Er kuren verre enn sykdommen? Med en flom av permitteringer og et næringsliv i fosterstilling, er det mange som stiller spørsmålet. Bildet viser en stille Midtby der en del butikker har stengt.   Foto: Terje Svaan

Århundrets hittil verste dilemma

Hvor mange skal miste jobben før vi avlyser nedstenginga av Norge?

Dilemma blir gjerne brukt som en selskapslek. Hva ville du ha valgt: Lukte fisk eller bli banket opp hver fredag?

Norge har de siste ukene stått overfor flere dilemma som ikke er en lek, men blodig alvor. Forrige uke valgte regjeringa å gå fra å bremse virusspredninga til å slå ned på viruset. Målet er at hver person smitter mindre enn én ny person i gjennomsnitt. Da vil viruset over tid gå tilbake, men det krever en vaksine på sikt.

Den nye, og fortsatt strenge, strategien vil sannsynligvis belaste helsevesenet i mindre grad enn den første. Samtidig får det store negative konsekvenser for samfunnet når mye av aktiviteten opphører.

Midtnorsk debatt: Bankene tok dessverre ikke signalet om utbytte

Så kan man spørre seg, hva er mest alvorlig - selve pandemien eller tiltakene? Er det slik at den sosiale og økonomiske depresjonen kan gi høyere dødelighet enn sykdomsbyrden av Covid-19?

Flere økonomer har de siste par ukene advart mot at prisen for nedstenginga av samfunnet kan bli uforholdsmessig høy hvis det trekker ut i tid.

- Hvor mye av oljeformuen skal vi ofre på pandemien? Hvor mange har mistet jobben før vi avblåser? Det er spørsmål som professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskolen stiller i et innlegg i Dagens Næringsliv 16. mars.

Olaussen er tydelig på at kuren kan være verre enn sykdommen. Han mener regjeringa har falt for presset til å vise handlekraft ved å stenge ned samfunnet. I stedet ber han landets øverste ledelse regne mer på det.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv har nemlig ikke et liv en ubegrenset verdi. Olaussen viser til at vi til enhver tid gjør kostnad- og nyttevurdering der vi tillater at også liv går tapt. Han lister opp flere eksempler: Vi tillater alkohol og tobakk selv om et forbud kunne ha spart helsekroner og liv. For at transport skal gå raskt og være lønnsomt, tillater vi høy fartsgrense som medfører trafikkdød. Helse-Norge er tvunget til å tenke kost/nytte hele tiden i valg av medisiner og behandling.

NTNU-professoren er selvsagt klar over at vi ikke vet hvor høy dødeligheten blir fordi vi ikke vet hvor mange som er smittet. Det er altså store mørketall i nevneren av dødelighetsbrøken. Selv om vi ikke har noe fasitsvar, mener han det er realistisk at det ikke blir verre enn at det er mer lønnsomt å tildels åpne samfunnet. Noen få tiltak for folk flest (hjemmekontor, begrenset møte- og reisevirksomhet bl.a.) samt å beskytte risikoutsatte grupper, bør holde.

Siden Olaussen skrev innlegget og senere deltok i NRKs «Debatten», har det skjedd en del. Flere koronasmittede har dødd og flere er innlagt på sykehus.

Samtidig er ikke problemstillingen mindre aktuell. Permitteringer i stor skala, krisepakker og stengte skoler og barnehager setter hele befolkninga i en pressa situasjon. Mange venter på når hjulene kan rulles i gang. Fagfolk er også bekymra for de sosiale konsekvensene, blant annet for barn som er ofre for omsorgssvikt og vold i hjemmet.

Det er viktig at vi tar debatten. Slik situasjonen er i dag, virker det likevel som regjeringas strenge tiltak var en klok avgjørelse.

Midtnorsk debatt: En felles bønn til alle som driver butikk i Midtbyen

For at det skal være mulig å regne ut lønnsomheten ved å stenge eller åpne, er det altså avgjørende å vite hvor dødelig viruset er. Men siden antall bekreftede smittede og døde hele tiden endrer seg, er det vanskelig å estimere dødelighet. WHO anslår dødeligheten nå til å ligge mellom 0,3 og 1 prosent. I sin risikovurdering anslår Folkehelseinstituttet (FHI) dødeligheten til «godt under 1 prosent» i Norge. Nye tall viser at situasjonen foreløpig ikke er alarmerende. Per 31. mars (morgen) har 0,6 prosent av nordmenn med påvist koronasmitte, dødd. Tallet er langt lavere enn i mange andre land, men det kan stige. Dødeligheten for vanlig sesonginfluensa er mellom 0,1 og 0,2.

Utfordringen med pandemien er at den opptrer som en uforutsigbar, ulmende gressbrann som plutselig kan gjøre stor skade. Bare se til USA. Etter å ha sett trailere og frysebiler fulle av likposer i hjembyen New York, erkjenner til og med president Donald Trump at situasjonen er alvorlig.

Når vi ikke har full oversikt over hvordan pandemien rammer, er det tryggest å lytte til epidemiologene. Og glemt er kravene om å holde hjulene i gang når vi blir alvorlig syke. Da forventer vi den beste helsehjelpa. Kan hende må vi be en stille bønn om at kapasiteten ikke blir så sprengt at leger blir stilt overfor dilemmaet: Hvem skal vi redde og hvem skal vi velge bort?

Faktisk.no: Dette vet vi om dødeligheten av koronaviruset

Mer testing er avgjørende for å estimere dødelighet av koronaviruset. En gladnyhet er at forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital i rekordfart har utviklet en ny test.   
        
            (Foto: Illustrasjonsfoto/Scanpix)

Mer testing er avgjørende for å estimere dødelighet av koronaviruset. En gladnyhet er at forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital i rekordfart har utviklet en ny test.   Foto: Illustrasjonsfoto/Scanpix