Hjemmekontor og hjemmeskole betyr kaos, mas, usunt kosthold og timer bak en skjerm...  Foto: Privat

Da klokka klang, så fort vi sprang. Til Ipad og potetgull til frokost

Legg en plan og hold på rutinene, sa de. Ikke overdriv ambisjonene for hjemmeundervisning, sa de.

Ingen fare. Altså at barna skal føle presset fra ambisiøse foreldre. Så langt er det blitt gjort ganske minimalt med skolearbeid.

Derimot er det mer framgang i livets skole. Eksempelvis:

- Unger, nå er klokka forsyne meg snart 13. Nå kler dere på dere, går ned til butikken og panter tomflasker. Ta med mammas bankkort. Pugg koden. Husk antibac og pass dere i trafikken. Ikke snakk med fremmede menn.

Et par timer med livets skole gjør at mor kan få ei luke til å jobbe effektivt på hjemmekontoret. For det forventes at vi har en ekstrainnsats på jobben i disse krisetider. Vi skal levere varene. Unngå for mange permitteringer. Samtidig skal sjuåringen ha hjemmeundervisning. Fireåringen skal også ha et minimum av omsorg.

LES OGSÅ: Jeg savner tankeløse, sveisblinde medpassasjerer på bussen

For at vi best kan håndtere den nye hverdagen, koker nettavisene over av gode råd fra livsstilscoacher, familieterapeuter og psykologer. Vi rådes til å følge normale rutiner og lage en plan for dagen. Stå opp tidlig, kle på oss ordentlige klær, pusse tennene, spise kli og bedrive linjegymnastikk.

Slike råd skal holde kampmoralen oppe og hverdagen flytende i ei krisetid.

Det er sikkert godt ment, men allerede på dag tre inn i unntakstilstanden kunne jeg konstatere at god moral og protestantiske rutiner var forsvunnet som skip i Bermudatriangelet. For det er kul umulig å være arbeidstaker, liksom-lærer og fritidsklubbleder – samtidig.

Det skjærer seg allerede ved morgenens første videokonferanse-møte med kolleger på jobb. Mens jeg er opptatt i møte, registrerer jeg at begge barna har benket seg foran tv og Ipad med en potetgullpose. Kun iført trusa. Tannpussen er ikke gjennomført. Utpå formiddagen finner jeg ei luke til hjemmeundervisning (Les: «Nå MÅ du gjøre litt skolearbeid!»). Sjuåringen er temmelig lunken. Matte i 20 minutter. Det blir en glidende overgang til livets skole.

- Hvis du er ekstra flink med skole nå, så skal du få dra ned på butikken og kjøpe deg noe godt. Ta med kortet mitt. Og lillesøstera di. Ikke snakk med fremmede, frister jeg.

Ungene tusler tilbake til Ipad og tv. Det går et kvarter før stua er en slagmark. Putekrig og grisehyl. Tidvis kauker krigsherrene til vår nye robot Google Home. «Hei Google, spill «Kongen av campingplassen» med Ole Ivars!» Hobby-pedagogen sprekker. Nå er det nok!

Livets skole: Ungene vil heller høre på Ole Ivars enn mora si.  Foto: NTB scanpix

Det funker. Ungene går på butikken. Blankofullmakt til å kjøpe ei kasse Dobbel Dajm om det så er det som kan holde dem i ånde.

Jeg går inn på ei nettavis. Leser en artikkel om at unntakstilstanden også er selvdisiplinens tid. Det gjelder å ha stamina når restriksjonene skal overholdes og dagene fylles med fornuftig innhold.

Hørt sånn. Jeg åpner kjøleskapet. Skjærer et stykke kake, rester fra ei bursdagsfeiring. Kaster et blikk bort på treliterskartongen med rødvin. Er det akseptabel med et ørlite glass allerede? Jeg minnes å ha lest ekspertråd om at vi heller ikke skal være altfor strenge mot oss selv i ei vanskelig tid. Men vin klokka 15.30 på en tirsdag? Nei, den er for drøy. Ingen drikking i arbeidstida.

Ungene kommer hjem fra butikken. Forslaget om å fortsette skolearbeidet blir kontant avvist. Jeg ser på Facebook at andre foreldre finner på morsomme aktiviteter med flinke barn. Lærerike puslespill, keramikk og bollebaking. Naturfagstime på stranda.

Vi som har hjemmekontor skal være glad for nettopp det, at vi får jobbe. Men helt ukomplisert er det ikke.   Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock



Da er det lett å føle seg som en mislykka forelder fordi du ikke håndterer koronaklemma spesielt bra. Men ingen skal føle skam over at ungene er rusa på Youtube før lunsj. Over at du sånn cirka hvert femte minutt gjentar: Slutt og mas! Du skal ikke føle skyld for at du aldri satte i gang kunst- og håndverkstime der eleven skulle lage isblokker med konditorfarge. Det er tross alt bagateller i ei svært alvorlig krise. Halvbra får være godt nok. Akkurat nå er det den franske filosofen Voltaires ord som gjelder: Det beste er det godes verste fiende.

Ikke minst, har du hjemmekontor med masete barn, betyr det at dere fortsatt er friske – og at du har jobb.