Ett bystyre og to kommunestyrer skal i vår fatte vedtak som blir avgjørende for den planlagte utbyggingen av E6 fra Ranheim til Værnes.  Foto: Vegard Eggen

244 millioner per kilometer. Er det verdt det?

De fleste vil gjerne kjøre fort mellom Trondheim og Værnes. Men prisen for høy fart er drøy.

Vi står midt oppe i en krise som gjør det vanskelig å tenke på annet enn korona. Likevel er planen at ett bystyre og to kommunestyrer i løpet av våren skal ta stilling til en sak som vil få stor betydning for Trøndelags framtid.

For å si det enkelt: Skal E6 fra Ranheim til Værnes bygges ut slik selskapet Nye Veier vil? Skal det bygges en firefelts motorvei med fartsgrense på 110 kilometer i timen, eller er det godt nok med en fartsgrense på 90?

Når bystyret i Trondheim og kommunestyrene i Malvik og Stjørdal skal behandle saken, ligger det tunge argumenter i begge vektskålene. Derfor er det ikke rart at mange lokalpolitikere nøler. Adresseavisen spurte nylig politikerne i de tre kommunene om hva de mener om prosjektet, uten at vi fikk noe klart signal om hva beslutningen vil bli.

Som ventet svarte folk fra partiene på høyresiden et klart ja til Nye Veiers planer. Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt sa et tydelig nei. I sentrumspartiene er meningene delte.

Arbeiderpartiet ser ut til å være i villrede. Spørreundersøkelsen ga et knapt flertall for Nye Veiers plan, men det blir avgjørende hva Ap-representantene bestemmer seg for. Hvis ett kommunestyre sier nei, kan det bety kraftige forsinkelser i veiplanene, for Nye Veier kan ikke sette i gang før reguleringsplaner er vedtatt.

Her er noen av argumentene mot en firefelts motorvei med høy fart:

Høyere fart vil etter all sannsynlighet bety høyere klimautslipp. Motargumentet er at lavere fartsgrense kan skape køer, noe som også fører til at utslippene øker. Men blir det mye mindre kø hvis fartsgrensen blir 110 kilometer i timen i stedet for 90?

Motargument nummer to er at Trondheim har en byvekstavtale med staten som tilfører byen store summer. Forutsetningen er at trafikken ikke skal øke. Bedre vei vil derimot føre til mer trafikk inn og ut av Trondheim. Det er underlig at det statlige aksjeselskapet Nye Veier vil bygge en vei som vil føre til økt trafikk når statens målsetning er at trafikken ikke skal øke.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Ikke behov for fire felt og større fart

Prisen er også et tungt motargument. Den traseen Nye Veier vil bygge fra Ranheim til Værnes, er 23 kilometer lang. Prisen blir 5,6 milliarder kroner. Det betyr 244 millioner per kilometer. Er det nødvendig å bruke så mye penger? Samtidig vet vi ikke om en vei med en fartsgrense på 90 kilometer i timen blir mye rimeligere, i hvert fall ikke hvis det meste av strekningen får fire felt. Hvilke bruer og tunneler som må bygges, får også stor betydning for prisen.

Høyere fart kan dessuten føre til flere ulykker. Nye Veier vil innvende at de skal bygge en trafikksikker vei med midtdeler. Men midtdeler er fullt mulig også på en vei med lavere fartsgrense.

Her er de noen av de viktigste argumentene for å bygge en firefeltsvei der vi kan kjøre skikkelig fort:

Når det skal bygges en vei, må det gjøres det ordentlig. Å bygge beskjedent er dumt, hvis veien må utvides om noen år. Dessuten har Stortinget vedtatt at E6 skal bygges ut fra Ranheim til Åsen med en fartsgrense på 110.

Et tungt argument er også at høy fart er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 110 kilometer i timen vil bety at bilistene vil spare nærmere fem minutter fra Ranheim til Værnes. Det høres ikke mye ut, men hvis 12 000 biler kjører denne strekningen i løpet av et døgn og alle bruker fem minutter mindre tid, betyr det 1000 færre timer på veien. Det tilsvarer mye mindre enn ett årsverk per dag hvis det sitter én person i hver bil.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Faktafeil og unyansert påstander

Men det er mange «hvis» i et slikt regnestykke. Tungtransporten kan dessuten ikke kjøre like fort som privatbilene og vil ikke spare like mye tid. Uansett kan Nye Veier si at hvis de ikke får bygge samfunnsøkonomisk lønnsomt, altså med en fartsgrense på 110, vil de prioritere andre strekninger.

Politikerne bør likevel huske at samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et problematisk begrep. Finansdepartementet definerer det slik:

«At et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, betyr at samfunnet som helhet er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster.» Men departementet har en viktig tilføyelse: «Alle effektene av et tiltak kan ikke alltid måles i kroner på en god måte. (…) Det analysen måler, er kun penger, dvs. betalingsvillighet.»

Tygg litt på den. «Kun penger».

Departementet skriver at en samfunnsøkonomisk analyse må tolkes med skjønn og at konklusjonene også må baseres på etiske og politiske vurderinger. Lykke til med avgjørelsen, Ap.