Inn som statsråd – og lederkandidat

Guri Melby overtok kunnskapsdepartementet etter Trine Skei Grande. Kan hun også arve ledervervet i Venstre?

Den nye kunnskapsministeren kastes ut på dypt vann. Samtidig som hun ble utnevnt som statsråd, ble alle landets skoler stengt som følge av koronaviruset. Nå er hun ansvarlig for en sektor som er sterkt berørt av krisen.

Den røffe starten som regjeringsmedlem i krisetid er likevel ikke det eneste som gjør Melbys nye arbeidsdag krevende. Orkdalingen tar ikke over etter en hvilken som helst overhalling i Kunnskapsdepartementet. Hun etterfølger partilederen i Venstre, Trine Skei Grande, som brått trakk seg etter bråk og bakvaskelser i partiet.

Nå lurer stadig flere på om Melby også er eslet til å overta hele porteføljen til Grande, altså om hun også kan bli partiets nye leder.

I så fall har hun ikke gått den lette veien til topps. I stortingsnominasjonen i 2012 ble hun vraket til fordel for Jon Gunnes. 2012 var rett og slett et annus horribilis for Melby, da hun også tapte kampvoteringen om nestledervervet i Venstre mot Terje Breivik. I et intervju med Adresseavisen måtte hun innrømme at hun vurderte å gi opp politikken.

Nå er hun imidlertid tilbake i søkelyset etter å ha rykket opp til Kongens bord. Nå nevnes hun som sagt som en aktuell arvtaker etter avtroppende leder Trine Skei Grande.

Noen skal ha det til at Grande håndplukket sin etterfølger i departementet nettopp i den hensikt å posisjonere henne til ledervervet. Av og til kan politiske kommentatorer bli vel konspiratoriske. Det kan meget vel hende at Melby ble valgt primært fordi hun er tidligere lærer og høgskolelektor. Hun har også bred politisk erfaring og ble derfor ansett som en godt kvalifisert kandidat.

Når det er sagt, er Melby åpenbart et av kortene i en etter hvert komplisert lederkabal i Venstre. Alle de tre andre regjeringsmedlemmene, Sveinung Rotevatn, Abid Raja og Iselin Nybø, trekkes fram som aktuelle navn. I tillegg har begge de sittende nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik tydelig signalisert at de ønsker å fortsette i partiets ledelse.

En kan tenke at det er et gode å ha mange aktuelle lederkandidater i et politisk parti. På den andre siden kan den omfangsrike navnekarusellen være et tegn på at det ikke er noen som peker seg tydelig ut som ny Venstre-leder, at partiet mangler en kandidat med bred støtte i partiet.

Det faktum at Trine Skei Grande ble utmanøvrert ved bruk av medielekkasjer, er et sikkert tegn på fraksjonering og uro i organisasjonen. Alt dette peker i retning av at valgkomiteen har et meget krevende arbeid foran seg. Det hele blir ikke enklere av at Venstres landsmøte skyves ut på ubestemt tid som følge av koronaviruset. Det kan ta tid før partiet får en etterlengtet avklaring på lederspørsmålet.

Det gjenstår å se hvordan Venstre håndterer situasjonen. Dersom tiden brukes på posisjonering og maktkamp kan det bidra til å svekke et allerede plaget parti. Det blir selvsagt ikke lettere å klare sperregrensen ved neste stortingsvalg med en splittet partiorganisasjon.

Det vil likevel overraske om Melby eller de andre lederkandidatene i regjeringen finner tid til å spille ut en partibasert maktkamp i en nasjonal unntakstilstand som dette.

Med stengte skoler i hele landet har den ferske kunnskapsministeren uansett mer enn nok å henge fingrene i framover.