Ungdata gir et nyttig innblikk i hvordan norske ungdommer har det.   Foto: Illustrasjonsfoto/Berit Roald/NTB scanpix

Dumt å droppe ungdomsundersøkelse

Siden 2010 har skoleelever i Trondheim deltatt i den nasjonale spørreundersøkelsen Ungdata, men kommunen dropper nå undersøkelsen.

De mener den legger for stor vekt på det som er negativt i livet. Vi forstår bekymringen for å sykeliggjøre ungdom. Samtidig bør det veie tyngre å beholde en undersøkelse som kan bidra til å forebygge psykisk uhelse hos unge mennesker.

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser som tilbys gratis til alle landets kommuner og fylkeskommuner. Siden 2010 har over 630 000 ungdommer mellom 13 og 19 år deltatt. Spørsmålene besvares anonymt og berører temaer som foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse, trivsel, rus og vold. Målet er et bedre innblikk i hvordan det er å være ung.

Det er Velferdsforskningsinstituttet Nova ved OsloMet som er ansvarlig for undersøkelsen. Resultatene kan brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid, forskning og undervisning.

Oppvekst- og utdanningsdirektør Camilla Trud Nereid innrømmer at det i et forskningsperspektiv er uheldig å bryte ut av en undersøkelse som har gått over flere år. Likevel mener hun at Ungdata legger for mye vekt på negative sider ved livet og gir et skeivt bilde av hvordan unge mennesker har det. Hun er redd det kan gi inntrykk av at oppvekst er et risikoprosjekt og kan føre til at psykiske plager blir en del av ungdoms identitet. Hun er også spørrende til etikken når en trettenåring svarer anonymt på helsespørsmål uten å bli fulgt opp. Kommunen vil i stedet bruke sin egen oppvekstundersøkelse Stein, saks, papir, som de mener er mer positivt orientert.

Det er synd at kommunen ikke ser den spesielle verdien av å følge utvikling over tid. Hvis Ungdata avdekker at stadig flere unge kjeder seg på skolen, eller føler seg ensomme, burde det være relevant for myndigheter, politikere og foreldre. Å bli spurt om dårlige følelser i en spørreundersøkelse én gang i året, fører neppe til at unge ser mer negativt på livene sine. Kun fem prosent av de obligatoriske spørsmålene handler om psykiske helseplager. Ved både å bruke Ungdata, som er gratis, og egen kartlegging, vil kommunen i stedet få enda mer kunnskap om livsbetingelsene til barn og unge i Trondheim.