Jeg har kviet meg lenge, for ordet er en konstruksjon som aldri har hatt noen plass i det muntlige språket. Men jeg orker ikke lenger å skrive «vedkommende», så fra nå av blir det «hen».

I alle år – det føles som om det er nærmere hundre – har jeg skrevet «vedkommende» når det har vært uklart om jeg skrev om en kvinne eller en mann, ei jente eller en gutt.

LES OGSÅ: Rådmannen får ikke lenger kalle seg «mann»

«Vedkommende» ble skrevet over 15 000 ganger i norske papiraviser i fjor. Det er bortimot 15 000 ganger for mye. I Adresseavisen bruker vi stadig formuleringer som at «vedkommende er ilagt meldeplikt», «vedkommende sa ikke et ord». Hadde vi skrevet «hen» i stedet, hadde vi spart åtte tastetrykk hver gang. Ordet er også nødvendig når vi skriver om transpersoner. «Hen» fyller et hull i språket.

Dessverre er ikke «hen» kommet inn i offisielle ordbøker ennå. Ordet står oppført i Det Norske Akademis ordbok, men den forteller oss bare hvilke ord som finnes, ikke hvilke ord Språkrådet har godkjent. Hvis mange nok skriver «hen», vil ordet komme inn i norske ordbøker snart. I Sverige har ordet vært godkjent siden 2014. Og i USA ble det tilsvarende ordet «they» nettopp kåret til tiårets nyord. På engelsk brukes «they» på samme måte som jeg synes vi bør bruke «hen» på norsk.

- For noe tøv. Vi får holde oss til de ordene vi har, vil noen innvende. Men vi tar i bruk nye ord hele tida. Språket er i utvikling. Derfor sluttet vi også å skrive «chauffeur» og gikk over til «sjåfør». Nå er tida moden for «hen».