Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ligger i Strasbourg, og behandler klager mot stater for brudd på menneskerettighetene.   Foto: Foto: Reuters/Vincent Kessler

EMD-dommene kan gjøre barnevernet bedre

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle totalt 34 barnevernssaker mot Norge. Så langt er Norge dømt i fem saker og frifunnet i to.

Det er alvorlig. Hovedkritikken har ikke gått på omsorgsovertakelsene i seg selv, men beslutningsprosesser og senere oppfølging. I stedet for å gå i skyttergraven, bør vi lytte til og lære av kritikken. Slik kan kvaliteten på norsk barnevern bli bedre.

I flere av dommene står hyppighet av samvær mellom barn og biologiske foreldre sentralt, at vi i Norge legger for liten vekt på slikt samvær. Domstolen stiller også spørsmål ved om Norge gjør nok for at barnet på sikt skal få komme tilbake til sine biologiske foreldre og om beslutningene som tas er begrunnet og dokumentert godt nok.

EMD spiller en viktig rolle i Europa. Domstolen behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene. Det er bra og riktig at foreldre som mener de er feilaktig dømt i barnevernssaker her hjemme, har fått muligheten til å prøve saken sin for en internasjonal domstol.

Hensynet til barnets beste er sentralt når barnevernstjenester, fylkesnemndene og domstolene behandler barnevernssaker. Stortinget har de senere årene gitt tydelige signaler om at barnets best skal styrkes. Slik må det fortsatt være. Barnets rettigheter må trumfe foreldrenes behov. Dommene bør få oss til å se nærmere på dilemmaene som barnevernet står i. På den måten kan det gjøres endringer til det bedre.

I kjølvannet av sakene har det oppstått en viktig, offentlig debatt om nivået på kompetansen og saksbehandlingen i barnevernet. Foreldre og barn har turt å stå fram og fortelle sin historie. Høyesterett besluttet nylig å la tre barnevernssaker gå for åpne dører som en veiledning for barnevernsmyndigheter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet prioriterer nå tiltak som skal forbedre saksbehandlingen og dermed sikre rettssikkerheten for barn og foreldre. Selv om deler av kvalitetsløftet er satt i gang uavhengig av dommene, er det lite trolig at så mange steiner hadde blitt snudd uten at Norge hadde blitt satt under lupen i Strasbourg.

LES OGSÅ: Det er på tide å bli kvitt urimelige inkassokrav