Kyr, krøtter, fjøs, kalver. Herbjørn Kolstad, hans kone og deres sønn står bak Jamtsve/Hanemo Samdrift  Foto: Terje Svaan

Kua bør få mindre soya

Soyaforbruket gir norsk landbruk en bismak.

Norsk landbruk er i likhet med oppdrettsnæringen en betydelig forbruker av soya som dyrefôr. Vi har tidligere gitt ros til matvarekjeder som har satt krav om at laksen de selger ikke skal være fôret på soya som fortrenger regnskog. Ifølge avisa Nationen er soyaforbruket i norsk landbruk av et omfang som krever over 48 000 fotballbaner til dyrking i utlandet. Kraftfôr av soya er en dårlig sak for norsk landbruk.

Et av de gode argumentene for kjøtt- og melkeproduksjon i Norge er bruk av beitedyr på områder som ikke er godt egnet til annen matproduksjon. Beitedyr tar også vare på kulturlandskap og bidrar til kortreist og trygg mat. Disse argumentene svekkes av den utstrakte bruken av soya i kraftfôr.

Regnskogfondet er helt klar på at soyaproduksjon i Sør-Amerika fører til avskoging, klimagassutslipp, konflikter, forurensning og tap av uerstattelige arter. Den politiske situasjonen i Brasil tyder dessverre på at det blir enda vanskeligere å stoppe denne utviklingen. Derfor er det god grunn til å arbeide for å begrense soyaforbruket også i Norge. Soyabruken gir norsk matproduksjon en bismak.

Bærekraft-verifisering kan gjøre kraftfôr av soya mer spiselig, men det er ikke det beste svaret på den omdiskuterte bruken. Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, sier til Nationen at hun er kritisk til at norsk landbruk har gjort seg så avhengig av utenlandske ressurser. Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes sier norsk soyaimport bare utgjør en liten del av verdens soyaproduksjon. Det siste er riktig, men det låter som et lite framtidsrettet ekko av de fleste argument mot norske klimatiltak de siste åra. Vi blir ikke bedre av at andre er verre.

Økt bruk og import av kraftfôr for å effektivisere kjøttproduksjonen, harmonerer dårlig med argumentene for at norsk landbruk er mer klimavennlig og bærekraftig enn landbruk med kjøttproduksjon i andre deler av verden. Det tar seg dårlig ut når norsk landbruk på den ene siden argumenterer for at mange av de norske arealene for jordbruk er best egnet for beitedyr, samtidig som importert kraftfor utgjør en betydelig del av fôret. Arbeidet for å utvikle bærekraftige norske proteinkilder til bruk i kraftfôr bør intensiveres. Uansett bør norske beitedyr i mindre grad fores opp på bekostning av store landbruksareal utenfor Norge.

Les også lederen «Vi må legge sterkere press på Brasil»