Før jul i fjor var en opprivende tid for KrF. Sårene har lagt fra grodd. Her er Kjell Ingolf Ropstad (tv), Olaug Bollestad og daværende partileder Knut Arild Hareide (th) under KrFs ekstraordinære landsmøte på Gardermoen november 2018.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Fortsatt vondt og vanskelig i KrF

I regjering er KrF skilsmissebarnet som må tåle de andres krangling. Internt oppfører partiet seg som fraskilte foreldre etter et bittert brudd. Det blir ikke velgere av slikt.

Tårer. Jubelforbud. Over 400 dager er gått siden KrFs dramatiske veivalg ble avgjort. Fortsatt dominerer fargene rød og blå når status i det gule partiet skal gjøres opp.

- Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke står for det vi egentlig mener.

I Adresseavisen onsdag forteller Ingrid Marie Hildrum (23) hvorfor hun forlater KrF. Det unge talentet var KrFs andrekandidat i Trondheim i valget i høst. Nå er hun ferdig med partiet.

Ingrid Marie Hildrum var rød delegat på KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november i fjor. Nå melder hun seg ut av partiet. På bildet har hun sønnen Jonas på fanget. Ved siden av sitter Ola T. Lånke.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hildrum er ikke alene om å mene at KrF har forlatt kjernesakene sine. Særlig striden rundt papirløse asylsøkere og arbeidstillatelse opprører. Det smerter å se eget parti stemme mot egen politikk i Stortinget. Innvendingene om at det slett ikke er sikkert med gjennomslag for papirløse i en Ap-styrt regjering heller, preller av.

Etter at KrF stemte ned SVs forslag om å la urneturnerbare asylsøkere jobbe, signerte 95 KrF-medlemmer et opprop som fordømte at KrF ikke sto opp for egen politikk: «For partiets medlemmer, velgere og sympatisører ville forskjellen vært enorm. Vi hadde sett et parti som sto klippefast når det kommer til kampen for de svakeste i samfunnet. Vi hadde sett det partiet som vi trodde vi var medlemmer av!»

For blå side er nederlagene en naturlig del av å sitte i regjering. Et parti med bare 4,2 prosent av velgerne i ryggen kan ikke stå klippefast i enhver sak. I en flertallsregjering er det naivt å tro at KrF alltid skal få viljen sin. Dessuten opplever de at enkelte røde KrF-ere dyrker nederlag og bruker dem til å hevde at regjeringsdeltakelsen trekker KrF i en kaldere retning. En sentral kilde som støtter regjeringsprosjektet, sier han er «overrasket over at de indre spenningene i partiet fortsatt er så store».

De som kjempet med eks-leder Knut Arild Hareide for at KrF skulle gå i regjering med Ap, mener de blå har seg selv å takke for at harmonien lar vente på seg. Flere frykter et nytt mørkemannsstempel. For mens KrF stemte med resten av regjeringa i saken om papirløse, markerte de alenegang da regjeringa ville utrede forbud mot homoterapi.

For noen er dette beviset på at dagens ledelse prioriterer verdikonservative saker foran solidaritet med de svakeste. Det hjelper ikke at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad den siste tida har gått til angrep på miljøbevegelsens menneskesyn og latt seg opprøre over at en lærer i Telemark foreslo begrepet «skoleball» fordi «juleball» kunne ekskludere noen elever. «Dette blir for dumt. I Norge feirer vi jul. Enig?» skrev Ropstad på Facebook og flere i KrF gremtes. For dem fremsto deres egen partileder like populistisk som Sylvi Listhaug og resten av Frp-politikerne som deltok i hylekoret mot skolen.

Også på blå side er det delte meninger om Ropstads kritikk av miljøbevegelsen og tonen han valgte i Facebook-meldingen. Men mørkemann? Overhodet ikke. De mener Ropstad blir tatt ekstra hardt i media. Ordene han velger, tolkes i verste mening. Og har alle glemt at også Hareide anklaget MDG for å være mer forsiktige med dyr enn med mennesker i gen- og biopolitikken?

KrF gikk inn i regjering januar 2019. Her holder finansminister Siv Jensen (Frp), statsminister Erna Solberg (H), kulturminister Trine Skei Grande (V) og KrFs Kjell Ingolf Ropstad pressekonferanse på Gardermoen.   Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

De fine, gule KrF-sakene om barnetrygd og fritidskort vinner ikke nyhetsbildet. Det gjør derimot sakene som splitter og tydeliggjør hvem som er rød og hvem som er blå. Velgerne liker ikke det de ser. Ikke én eneste måned siden retningsvalget i november i fjor har KrF hatt over fire prosent i snitt på målingene, viser oversikten til nettstedet Poll of polls.

Team Ropstad har trua på 2020. Da skal flere seire fra regjeringsplattformen settes ut i livet. Programarbeidet skal løfte fram ny politikk og nye talenter. De vet at den eneste måten å få rød side til å slutte å si «hva var det vi sa?» er å klatre på meningsmålingene. Om de stadig må kjempe mot sperregrensa, blir de heller ikke kvitt kampene internt.

LES FLERE KOMMENTARER AV SIV SANDVIK HER