Det er lenge siden jeg gikk ut på gata og så på julestjernen hos de andre. I dag har jeg muligens den størst julestjerna i nabolaget, så stor at det er egentlig litt pinlig, skriver vår lørdagsspaltist.   Foto: privat

Enda en muslim som skriver om julen!

I mine første år i Norge husker jeg julen som noe mystisk og lukket. Noe som gjaldt nordmenn og ikke meg. Det er i julen alle plutselig «forsvant» og ble utilgjengelige.

I jobben min som minoritetskonsulent holder jeg ofte foredrag om integrering i det norske samfunnet. I den forbindelse er det naturlig for meg å bruke egne erfaringer som flyktning i Norge på 90- tallet. Jeg kom hit fra Bosnia og Hercegovina og min flyktning- fortelling er en historie om hvordan vi bosniere ble tatt imot med åpne armer. Vi kom med fly, alt var godt organisert og vi trengte ikke å bekymre oss for noe. I Norge fikk vi et nytt liv og et nytt hjem. Mennesker var åpne, vennlig og jeg følte meg trygg og velkommen. Det å ikke frykte for mitt liv når jeg sier at jeg heter Azra og er muslim, var en befrielse. Tryggheten og medmenneskeligheten vi møtte, var dyrebart. Jeg kommer alltid til å bære en dyp takknemlighet for denne måten vi ble tatt imot på. Dessverre vet vi at historien ofte er en annen i dag, når det gjelder flyktninger, trygghet, åpenhet og medmenneskelighet.