Det er alvorlig at flere gutter sliter i lesing, skriver Adresseavisen på lederplass.   Foto: Illustrasjonsfoto/NTB scanpix

Tenåringsgutter er for dårlige til å lese

Pisa-undersøkelsen blant 15-åringer viser at hver fjerde gutt er så dårlig til å lese at de er under den kritiske grensa for å kunne delta i jobb og videre utdanning.

Det er alvorlig. Å løfte nivået for dem som sliter mest, må være en av de viktigste sakene for skolemyndigheter og politikere framover.

Pisa er en internasjonal test som måler elevenes kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Det overordnede målet er å evaluere hvor godt skolesystemet i OECD-landene forbereder elevene til videre studier, yrkesliv og en aktiv deltakelse i samfunnet.

Hvis vi ser på resultatene under ett, er det ikke så dårlig stelt. De norske elevene presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med snittet i naturfag. Sett over tid er resultatene stabile, men prestasjonene har falt i naturfag og lesing siden siste undersøkelse. Det som er alarmerende, er at det er flere elever som presterer på de laveste nivåene enn tidligere. Hele 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing. Det er en økning siden sist. 12 prosent av jentene er på samme nivå. Ifølge OECD kan det bety at de kan få problemer i videregående skole, i studier og arbeidslivet. Pisa-undersøkelsen bekrefter også at forskjellen mellom kjønnene øker. For første gang gjør jentene det bedre enn guttene i alle de tre fagene.

Dårligere leseferdigheter er ikke bare skolens skyld. Over halvparten av elevene sier at de ikke leser på fritida. Mange leser bare når de må, og de bruker mer tid på å lese på skjerm. Tidligere i år ropte både norsklærere og forfattere varsko om elever med dårligere lesekondis enn tidligere. Sett i lys av det, er det viktig med mer kunnskap om hva digitalisering gjør med leseferdigheter og tålmodighet.

Pisa måler ikke alle ferdigheter og resultater i skolen, men den gir pekepinner på hvor støtet må settes inn. Lesing har åpenbart et forbedringspotensial. Å kunne lese noenlunde godt er viktig for å mestre de andre skolefagene, for å kunne være kritisk til det du leser og til å lære hele livet. Regjeringen la nylig fram en stortingsmelding med en rekke tiltak i de første skoleårene. Målet med de nye læreplanene er dessuten at elevene får mer tid til å lære det viktigste i fagene. Forhåpentligvis vil innsatsen føre til bedre leseferdigheter. Hvis ikke, koster det både hver enkelt og samfunnet dyrt.

LES OGSÅ: Stressede lærere kan få bedre tider neste høst