Amanda Hausken satte inn finerseter på åfjordsbåten for å gi eldre, mindre sjøvante turister litt bedre komfort. Det har ført til kjeft og trakassering fra noen av kystlagets medlemmer.   Foto: MARIANN DYBDAHL og Marianne Tønset

Du tuller ikke med museumsvokterne

Kystlaget Trondhjem må passe seg så de ikke ender som mange av veteranbåtene - på museum. Reaksjonen mot Amandas «moderniserte» åfjordsbåt er bare trist.

Det skjærer litt i øynene på en gammel trebåtentusiast å se en åfjordsbåt med svarte stolseter. Jeg innrømmer det. Reaksjonene på Amanda Hauskens kreative påfunn for å gjøre sommerjobben som skipper litt mer behagelig for turistene, er sterke, men dessverre ikke helt uventet. Du tuller ikke med Kystlagets museumsvoktere ustraffet. Trusselen med å frata 22-åringen båtplass fra Fosenkaia hvis hun ikke fjerner finersetene, er uhørt, men først og fremst trist. Heldigvis har noen av medlemmene i Kystlaget tatt til vettet og forslått seteforbedringer, mer i tråd med åfjordsbåtens opphav.

Amanda Hausken forteller til Adresseavisen søndag at hun nesten daglig blir trakassert av noen få enkeltpersoner i Kystlaget.

Kystlaget gjør en viktig jobb med å ta vare på gamle trebåter, som enten står i fare for å havne på sankthans-bålet eller råtne i fjæra. Kystlagene langs kysten skal også bidra til å fremme kystkulturen og interessen for veteranbåtene. Jeg vet ikke hvordan rekrutteringen er for nye medlemmer, men da jeg ble kjent med miljøet for noen tiår siden, var det stort sett en håndfull eldre menn som drømte om en svunnen tid. De fleste var hyggelig og kunnskapsrike folk, men det var lav toleranse for moderne innslag.

Som tidligere trebåt-eier har jeg delt kaiplass med stolte veteranbåteiere. Min Colin Archer-skøyte ble dog aldri helt akseptert. Den var tross alt bygd på 1970-tallet, riktignok etter gamle tegninger. Men det var ikke bare å komme rett inn i «råttibåt-miljøet», skulle det vise seg. Sitte på dekk og drikke kaffe fra et plastkrus var jo rene nybegynnerfeilen.

LES OGSÅ: Amanda (21) er skipper på sin egen turistbåt

Da jeg først leste om Amandas virksomhet med å frakte turister på Nidelva og Trondheimsfjorden, synes jeg det var et artig prosjekt. Og ikke minst at hun satset på en veteranbåt. Jeg vet ikke om kresne amerikanske turister var misfornøyde med komforten om bord, og at det var årsaken til oppgraderingen med finerseter. Amanda sier selv at mange av turistene er eldre og ikke så båtvante, og at det derfor var behov for blant annet ryggstøtte.

Kanskje burde noe av konseptet nettopp vært å oppleve å seile en veteranbåt, og føle litt på ubehaget og naturkreftene. Det blir heller ikke det samme å sitte i en venetiansk gondol med påhengsmotor. Likevel leste jeg saken om finersete-åfjordsbåten med et smil. Inntil reaksjonene fra Kystlaget kom. Jeg kjente meg litt igjen.

LES OGSÅ: Amanda ble nektet å passere Bybrua - nå har kommunen snudd

At noen i Kystlaget, litt selvhøytidelig og arrogant, mener det får være grenser for hvilke båttyper som skal få kaiplass blant veteraner, er nå én ting. Det som gjør Amanda-saken litt mer alvorlig, er trakasseringen hun føler seg utsatt for fra blant andre medlemmer av Kystlaget. Det er greit å være stolt av en båttradisjon, men hvilke signaler gir Kystlaget til andre som ønsker å bli mer kjent med denne kysthistorien?

Nå sier heldigvis styret i Kystlaget at de beklager trakasseringen av Amanda og at de tar saken på største alvor. Så alvorlig tar de saken at de vil behandle den i styret før de kommer med en uttalelse. Det er å håpe at styreleder Egil Eide i Kystlaget, som har frontet denne saken, innser at den reaksjonen han og andre kom med ikke står i noe forhold til «forseelsen».

LES OGSÅ: Vi må kunne stole på megleren

Om en drøy uke skal Forbundet Kystens landsstevne arrangeres i Trondheim. Det blir en gyllen anledning for trøndere å oppleve kystmiljøet, historien og tradisjonsbåtene. Da Trondheim i 1997 var vertskap for Cutty Sark, viste byen seg som den kystbyen den jo er. Men for mange av innbyggerne er kysttradisjonen mer fremmed.

Her har Kystlaget en viktig oppgave. Da er formidling vel så viktig som bevaring. Her har Kystlaget åpenbart litt å hente. Amandas initiativ burde vært applaudert, ikke latterliggjort. Med eller uten finerseter.