Sentralisering av trafikkstasjoner, lensmannskontor og fødestuer betyr lengre avstand til brukerne, men skal gi bedre kvalitet.  Foto: Leif Arne Holme, Dan Ågren og Scanpix

Hvor nært må du være politiet?

Avstanden til tjenestene i din kommune øker. Det er prisen for å bo grisgrendt. Men er ikke en time unna politikontoret mer enn nært nok?

Sist jeg var innom det lokale lensmannskontoret, var det for å fornye passet. På grunn av sammenslåingen noen år tidligere, ligger kontoret ti minutter lenger unna. Det er til å leve med - jeg har aldri hatt noe ønske om å pleie nær omgang med politiet. Men som journalist har jeg også opplevd at det kan ta flere timer før politiet er på plass når det er svært alvorlige situasjoner ute i distriktet. Det er mer problematisk å forstå, men er det til å unngå?

LES OGSÅ: Brannfolk rykker stadig oftere ut på helseoppdrag

«Ta hele landet i bruk» er Senterpartiets hovedslagord, og få kan vel være uenig i det. Men hva betyr dette egentlig? Norge er et av de mest spredtbygde land i Europa. Vi har slått oss ned der det har vært mulig å skaffe arbeid og en inntekt i dette vidstrakte landet. Mange har blitt boende ute i grendene selv om nærbutikken er lagt ned, skolen er flyttet inn til kommunesenteret, politiet flyttet til regionsenteret og fødestua inn til regionbyen. Skyldes sentraliseringen en villet politikk, vi hadde jo råd til denne infrastrukturen under langt skrinnere kår i Kommune-Norge tidligere. Eller flytter folk etter tilbudene fordi de er avhengig av nærheten?

Svaret er nok både politikk, men også det vi mer udefinerbart kaller utvikling. Vi trenger ikke å gå lengre enn til nabolandet for å finne resultatet av en politikk som ga opp landsbygda. Bygde-Norge har ennå ikke blitt som de svenske glesbygdene, og med Senterpartiets fremgang vil det uansett ta tid før vi eventuelt er der. Men «utviklingen» har en dynamikk, som selv Sp i regjering ikke klarte å snu. Nå har det gamle glansnummeret til partiet igjen blitt populært, delvis fordi stadig flere opplever å tilhøre utkanten. Utkanten av «ei tim te by´n», som fosningene ble forespeilet med tidenes veiutbygging på Fosen.

LES OGSÅ: Det er trist at det er blitt så konfliktfylt

Det er mulig at dagens regjering har undervurdert nordmenns tilknytning til hjemplassen. Mange har tross alt røtter på bygda. Flere av reformene som politireformen, sykehusreformen og kommunereformen har vært fornuftig og nødvendig, men ikke like godt forberedt. Og i alle fall ikke like godt forklart og begrunnet. Å kalle politireformen en nærreform når politidistriktene sentraliseres og avstanden til brukerne øker, er ikke noe sjakktrekk. De tre reformene skal bedre kvaliteten på tjenestene. Mange opplever nærhet som et viktig kriterium, men absolutt nærhet og kvalitet går ikke alltid i hop.

Det er neppe noe massivt rop etter mer synlig politi i distriktet, men det forventes at de er der når det trengs innen rimelig tid. Det viktigste er likevel at politiet settes i stand til å gjøre en stadig mer krevende jobb, med nye typer, tildels avansert kriminalitet. Det klarer ikke et lite, lokalt lensmannskontor å løse på egen hånd. Det har kommet mange negative tilbakemeldinger fra politiansatte på selve reformen. Det skal regjeringen ta på alvor. Men det kunne også vært interessant å høre hvordan publikum har merket endringene i politiet. Er de like kritiske til tjenestene?

LES OGSÅ: Justisministeren vurderer endringer i politireformen

Da er det lettere å forstå frustrasjonen som mange gravide i distriktet føler der fødeavdelingen ligger langt unna. For endel år siden skrev media mye om nedleggingen av fødestua på Ørland, om transportfødsler og fødende som ble fløyet med helikopter til byen. Samtidig valgte mange gravide fosninger å føde i Trondheim eller Orkdal fordi kvaliteten der var bedre, spesielt dersom det ble komplikasjoner. De valgte kvalitet fremfor nærhet.

Hvordan befolkningen oppfatter nærhet til tilbudene, avhenger mye av den enkelte, og ikke nødvendigvis hvor langt unna du bor tjenestene. Folk i byene klager vel så mye over mangel på politi, passkøer, fødende som blir sendt hjem for tidlig og mangel på nærhet til beslutningstakere i kommunene. Det gjør de selv om nærheten ikke er problemet.

LES OGSÅ: Åtte av ti politifolk mener reformen ikke gir bedre politi

I en tid hvor befolkningen ønsker fritt skolevalg, fritt sykehusvalg og økt mobilitet, er det vanskelig å hindre at nærhet blir noe annet enn et nyttig slagord i en valgkamp. Det er ikke flyttingen av et lensmannskontor som avgjør om tjenesten oppleves dårligere, men summen av all denne omorganiseringen, som oftest betyr sentralisering, folk reagerer på. Seinest mandag foreslo regjeringen å legge ned en rekke trafikkstasjoner i Statens vegvesen. Det betyr blant annet at innbyggerne på Røros må dra til Tynset for å ta førerkort. Og et førerkort trenger innbyggerne når de nærmeste tjenestene blir stadig lenger unna.


Gravide har demonstrert mot nedlegging av fødetilbudet i distriktet. 
        
            (Foto: NTB / Scanpix)

Gravide har demonstrert mot nedlegging av fødetilbudet i distriktet.  Foto: NTB / Scanpix

Statens vegvesens trafikkstasjon i Bjugn ble lagt ned for noen år siden. Nå står en runde med nedleggelser for tur. 
        
            (Foto: Dan Ågren)

Statens vegvesens trafikkstasjon i Bjugn ble lagt ned for noen år siden. Nå står en runde med nedleggelser for tur.  Foto: Dan Ågren