Hvem smiler bredest av LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjefen Ole Erik Almlid etter at lønnsoppgjøret er i havn på vårparten? Og hvem får mest i lønnsøkning av ansatte i industrien eller sykepleierne i offentlig sektor? Og vil kvinnene fortsette klatringen mot mennenes lønnsnivå. 

Det er klart for årets promillefest

Mange ansatte håper på lønnsjubel i 2019, men for de fleste grupper kan det ende i bakrus med promilleøkning snarere enn prosenter.

Moderasjon, sa du? Selvfølgelig, men ikke for oss! Ikke i år heller. Det går likevel an å håpe – at vi ser prosenttallet i økt kjøpekraft i år. Men selv om norsk økonomi går bedre, er det bare å sette på repriseknappen. Eierne og lederne stikker av med mest, ansatte viser moderasjon. Er lønnsmottakerne og LO naive og godtroende? Eller tar de ansvar når andre ikke har magemål? Hva kommer det av at de som snakker varmest for moderasjon i lønnsoppgjøret, er dem som alltid ender opp med det motsatte?

LES OGSÅ: YS forventer «betydelig reallønnsvekst

Det er klart for vårens mest forutsigbare eventyr. I år kalles det mellomoppgjøret.

Det så ikke så verst ut i fjor, med en lønnsvekst på 2,8 prosent. Men så kom godværet, tørken og eksporten av strøm. Store deler av lønnsveksten ble spist opp av strømregningen. Vi satt igjen med promiller. Men i 2019 spår Statistisk sentralbyrå (SSB) bedre tider med høyere lønn og lavere prisvekst. Anslaget er 3,3 prosent lønnsvekst og 1,7 prosent prisøkning. De neste årene venter SSB en reallønnsvekst på minst to prosent. Om regnværet holder seg og renta ikke løper løpsk.

I neste uke starter partene i arbeidslivet forhandlingene i mellomoppgjøret. Det betyr i utgangspunktet at det bare forhandles om lønn, men også pensjonen for offentlig ansatte vil stå på agendaen. Siden krisen i oljesektoren har industrien kommet dårligere ut enn andre grupper siden 2014. Gjennom frontfagsmodellen gir konkurranseutsatt industri langt på vei føringer for lønnsoppgjøret for andre grupper.

LES OGSÅ: Ingen lønnsvekst for de lavest lønnede det siste tiåret

Det er noen hovedtrekk i norsk økonomi som peker i litt ulik retning. Flere i jobb og lavere ledighet fører til større etterspørsel etter arbeidskraft og press på lønningene. Derfor er det også ventet at lønningene vil øke med rundt fire prosent i 2021. Samtidig har Norges Bank signalisert flere renteøkninger de neste årene, mens boligprisen flater ut. Det kan påvirke prisstigningen og kjøpekraften.

I årene etter oljeprisfallet i 2014 har det vært heller beskjedne lønnsoppgjør i Norge sammenlignet med tidligere år. Nå blir det andre boller, tror SSB. Det er høye forventninger om betydelig reallønnsvekst i flere fagforbund, og LO har allerede krevd økt kjøpekraft til alle. Og de har gode kort på hånda. Ikke bare viser AS Norge bedret konkurranseevnen og økt effektivisering, arbeidstakerorganisasjonen kan også vise til økte lønnsforskjeller mellom arbeidstakere og ledere. Men også eiere som tar ut betydelig utbytter, særlig sett i forhold til verdiskapningen i virksomheten.

Mellom 1970 til 1990 var lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i markedsrettet virksomhet på 85,7 prosent. Siden 2004 har den i gjennomsnitt ligget på 74,2 prosent. Lederlønningene steg noe mer enn øvrige lønninger i fjor. Mens de ti prosentene med høyest lønn i Norge har fått en reallønnsvekst på 15 prosent det siste tiåret, har de ti prosentene med lavest lønn stått på stedet hvil.

LES OGSÅ: Norsk Industri spår god vekst i 2019

Men nå varsler også NHO-sjefen Ole Erik Almlid at det i år ligger an til både økt reallønn og styrking av konkurranseevnen. Samtidig legger NHO vekt på at konkurranseevnen fortsatt må styrkes, det vil blant annet si lavere lønnsvekst enn våre handelspartnere. Det er heller ikke noe nytt at NHO går inn for en lønnsdifferensiering. Det vil si at den enkelte bedrifts økonomiske situasjon må ivaretas gjennom lokale forhandlinger.

Det høres i utgangspunktet fornuftig ut, men det bidrar ikke til å jevne ut forskjeller mellom privat og offentlig virksomhet. Med mindre LO prioriterer spesielle grupper, som for eksempel å gi et ekstra lønnsløft til lærere eller sykepleiere. Det ligger heller ingen føringer i NHOs opplegg som tar sikte på å jevne ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Denne forskjellen minket riktignok marginalt i fjor.

LES OGSÅ: Slapp av – 2019 blir ikke så verst likevel

LO frykter imidlertid at lønnsforskjellen mellom menn og kvinner igjen vil øke, slik den har en tendens til å gjøre i oppgangstider. Det kan skyldes at lønnsveksten vil komme i noen mannsdominerte og konjunkturavhengige bransjer, spesielt i toppledersjiktet.

Den 11. mars legger partene frem sine krav. Det blir en tid med hoderisting og sure miner. Det er ikke usannsynlig at det blir megling ut i de seine timer på vårparten. Like fullt, bordet fanger. Begge parter mener nemlig det er rom for lønnsøkning, men noen lønnsfest blir det neppe.

Du kan høre hele podkasten ved å klikke på denne lenken eller ved å klikke på bildet nederst i denne saken.

Skur - episode 3

Kvinnene har klatret på lønnsstigen, men fortsatt ligger mennene foran. 
        
            (Foto: JanO)

Kvinnene har klatret på lønnsstigen, men fortsatt ligger mennene foran.  Foto: JanO

Blir sykepleierne årets lønnsvinnere i offentlig sektor? 
        
            (Foto: NTB / Scanpix)

Blir sykepleierne årets lønnsvinnere i offentlig sektor?  Foto: NTB / Scanpix

Konkurranseutsatt industri, som oljevirksomheten, setter gjennom frontfagsmodellen lista for årets lønnsoppgjør. 
        
            (Foto: NTB / Scanpix)

Konkurranseutsatt industri, som oljevirksomheten, setter gjennom frontfagsmodellen lista for årets lønnsoppgjør.  Foto: NTB / Scanpix