«BPA gjorde at jeg kunne bli Marianne. Alt fra nestleder i Norges Handikapforbund Ungdom, stille opp for vennene mine, familien min, være student, reise, lære og utvikle meg. Det vil gjøre at jeg kan gå ut i arbeidslivet, betale skatt, bidra og være en ressurs. Dette er frihet» skriver Marianne Knudsen. 

Hele min frihet ligger i hendene til en saksbehandler

Nå bor jeg i Oslo. Jeg går på folkehøyskole og etter sommeren skal jeg flytte til Trondheim for å studere. Alt dette henger i en tynn tråd.

18 prosent av Norges befolkning har en funksjonsnedsettelse. Vi er en minoritet, men vi er ganske mange mennesker. Mennesker som opplever det som de fleste minoriteter har opplevd opp igjennom tidene. Utestenging, usynliggjøring, undertrykkelse og kontrollering. Vi kan legge dette under diskriminering, og diskriminering er ofte forankret i fordommer, økonomi og frykt. På samme måte som kvinnekamp, kampen mot raseskille, kampen for homofiles rettigheter, har også funksjonshemmede en likestillingskamp, kampen for like rettigheter og muligheter. Men dette er ofte en usynlig kamp. Og hvorfor er det slik?