Jeg er en av dem som har et veldig ambivalent forhold til dette fenomenet at vi i partipolitisk sammenheng har et parti som kaller seg «kristelig» – altså Kristelig Folkeparti.
Prinsipielt sett hører ikke dette hjemme noensteds, fordi det som er kristelig, ikke kan begrenses til et politisk parti. Kristelige verdier finner vi i alle partier; som Arbeiderpartiets solidaritetstenkning, Miljøpartiets omsorg for skaperverket, Høyres understrekning av enkeltindividets ansvar, for å nevne noen. Sånn sett er det på grensen til å være blasfemisk at ett parti skal påberope seg retten til å være mer kristelig enn andre.