Alt tyder på at Trondheim får et vakkert torg til slutt. Før den tid er det andre problemer vi må diskutere.
I over 15 år har det vært snakk om at Torget trenger en ansiktsløftning. Nå ser vi endelig slutten på en historie som har vært altfor lang og altfor kostbar.
Adresseavisen fortalte mandag at når Torget står ferdig, sommeren 2020 hvis alt går etter planen, får det nye gulvet et steinmønster inspirert av selburosa og trønderåkleet. Vi ser slutten på en uendelig lang historie.
Hvordan Torget skal se ut, har vært et hett tema i alle år. Da soluret i 2004 ble foreslått fjernet, førte det til en protestaksjon som samlet over 16 000 underskrifter.Når det visuelle nå er avklart, er det på tide å diskutere et annet problem: Hvilken aktivitet vil området by på? Vil det som skal skje på, og ikke minst rundt den store steinflata, trekke folk?
Utgangspunktet er godt. Kunstneren Edith Lundebrekke har laget mønsteret som skal dekke det nye gulvet. Hun står bak flotte utsmykninger en rekke steder, på de fire nye brannstasjonene i Trondheim og på den norske ambassaden i Berlin, blant annet. Det hun gjør, holder alltid høy kvalitet – og kvalitet skal vi selvfølgelig unne oss på den helt sentrale plassen i byen.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Den latterlige historien om Torget
Mønsteret vil få en forsiktig belysning fra prosjektører på hustakene omkring, og alt tyder på at byens nye storstue blir mye mer innbydende enn den var. Trær og benker skal myke opp den store plassen og gjøre det mer fristende å oppholde seg der.
Torget som etter hvert vil åpenbare seg, ser i mine øyne mye mer lovende ut enn filleryene som en gang var planlagt. Debatten om hvordan Torget burde bli, hadde rast siden tidlig på 2000-tallet da filleryene kom inn i diskusjonen. Det skjedde etter at ei gruppe næringslivsfolk med Odd Reitan og Ivar Koteng i spissen ville gi 50 millioner kroner til et nytt torg. Året var 2010, og samtidig med at de tok på seg spanderbuksa, satte de betingelser. De ville at Torget skulle «fremstå som trøndersk», og ombyggingen skulle skje raskt.
Omfattende planlegging ble satt i gang. Internasjonale eksperter ble leid inn, og det ble foreslått å fjerne soluret og bygge gangveier inspirert av filleryer. «Nå blir det nytt torg,» skrev Adresseavisen, men vi burde visst bedre. Man fjerner ikke soluret. Det er nesten like hellig som Tryggvason-statuen. Politikerne sa nei takk.
LES OGSÅ: Statuen skal få stå, og soluret blir ikke fjernet
I stedet får vi nå en forsiktig oppjustering og ombygging, uten store omkalfatringer av den store plassen. Vi får et kompromiss som tar hensyn til folkeviljen. Soluret blir bevart, om enn i andre materialer og i en mer raffinert utforming enn før.
Politikerne har lært av det som skjedde i 2004. Det ene av de to vinnerforslagene i en arkitektkonkurranse foreslo å fjerne soluret, og det oppsto en spontan protestaksjon. Over 16 000 personer skrev under på et krav om at soluret må bevares. Engasjementet var større enn i debatten om Nidarø, og politikerne lyttet.
De sørget for at det andre vinnerforslaget ble omarbeidet. Bystyret vedtok deretter at jepp, slik skal Torget bli. Men nei da. Etter at store beløp var blitt brukt på arkitektkonkurranse, premiering og planlegging, ble forslaget lagt i en skuff.
Under hele denne prosessen er det ett problem vi knapt nok har diskutert: Det er aktiviteten rundt den store steinflata som vil avgjøre hvor attraktivt det blir å oppholde seg der. Torget er i dag omkranset av en rekke virksomheter som ikke trekker folk.
Både Hornemannsgårdens og Svaneapotekets fasader mot Torget er lukket. Ellers ligger to banker og et oljeselskap rundt den store flata. Der renner det ikke folk inn og ut av dørene. Torget har et kjøpesenter, forretninger og serveringssteder, men vi trenger mer. Vi kan ikke ha matfestival og martna året rundt. Første etasje i bygningene som omkranser den store plassen må få mer publikumsrettet aktivitet enn i dag.
Om Torget blir aldri så flott, om gulvet blir vakkert, beplantningen fin og benkene gode å sitte på, hjelper det lite hvis folk ikke får flere grunner til å besøke området. Hvis byens innbyggere skal sykle fra Lade og ta metrobussen fra Byåsen, må det være noe som virkelig frister i den andre enden.
Når utseendet nå er avklart, er det på høy tid å diskutere hvilken aktivitet som vil trekke folk.
Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her