Å høre toppledere i politiet fortelle at nærpolitireformen handler om noe annet enn nedlagte lensmannskontorer og et politi som er blitt fjernere – det er som å høre Komiske Ali fra Irak-krigen fortelle at «her går alt riktig bra». Velkommen til nytalens og spinn-doktorenes tidsalder!

I sommer hørte jeg noen gårdbrukere beklage seg over at de nå måtte kjøre bortimot 25 mil for å få sine innleide utenlandske gårdsarbeidere utstyrt med nødvendige papirer. Det tok en hel arbeidsdag, både for bonden og arbeiderne, hørte vi på nyhetene. Før ordnet de slikt på det lokale lensmannskontoret, fortalte bonden.

Rundt radioen falt det noen syrlige replikker. Hvordan går det an å insistere på at politireformen er noe annet enn en «fjernpolitireform»? Jeg skal ikke legge meg opp i hva slags gode grunner politikere hadde med reformen, men et bedre «nærpoliti»? – det må de ikke skryte på seg.

Vi lever i nytalens tidsalder, kommenterte en av mine medlyttere. For er ikke dette nettopp det vi stadig oftere opplever, at PR-byråer, tenketanker og politiske rådgivere sukrer de politiske utspillene med forskjønnende ord og forvirrende budskap? Fjernt blir til nært, nedskjæring blir til effektivisering, oppmyking av arbeidsmiljøloven betyr flere løsarbeidere. Men oppmyking er så klart et mer tiltalende ord.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Den nye sannheten

Tilfeldigvis har jeg i sommer lest Henrik Langelands bok «Fyrsten» fra 2013. Den dreier seg langt på vei om makt, penger og manipulering av mediene. Det er de moderne informasjonsbyråene som danner bakteppet for fortellingen. Og den er til å bli mørkredd av.

Detaljerte beskrivelser av hvordan medier og folk flest utsettes for forskjønnende slagord og strategiske grep for å skjule hva det egentlig dreier seg om. Ikke minst under opptakten til valgkamper. Jeg minnes i farten de drittpakkene Jonas Gahr Støre fikk før forrige stortingsvalg. Og forstår etter hvert at her sitter det PR-byråer og pønsker ut hvordan de best skal manipulere deg og meg.

Det var også denne bekymringen Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum luftet på radioen under Arendalsuka nylig. At det mest synlige i gatebildet var alle PR-byråene som var til stede. Alle disse som for gode penger sørger for å mate mediene med forskjønnende «nyheter» når det anses passende for å forme våre forestillinger.

Opptatt av debatt? Les også: Nei, nå har jeg fått nok. Du bommer alltid, og da mener jeg ALLTID

Sp-lederens uro dreide seg om at ikke alle har de pengene som trengs for slike strategiske manipuleringer av våre hoder. Det forrykker mediebildet i favør av dem som kan betale, og blir en trussel mot demokratiet, hørte jeg ham si.

Han er ikke den eneste som har uroet seg over den formidable veksten vi har sett, ikke bare av PR-byråer og tenketanker, men også av det voksende antallet politiske rådgivere som nå omgir hver eneste statsråd. Lønnet av skattebetalernes penger, er jeg friste til å si. Det gir etter hvert ubehagelige likheter med det nye Trump-land, der høyt betalte rådgivere og såkalte «spinndoktorer» ser ut til å lykkes med å styre opinionen.

Ofte går prosjektet ut på å få en bestemt politikk til å framstå som om den tjener flertallet eller samfunnet som helhet, mens den i virkeligheten bare tjener en særinteresse, en gruppe eller en klasse. Det er en velkjent overklasse-øvelse å argumentere for friheter som bare de mest ressurssterke har fordel av.

Mer debatt: Stakkars lille Bakklandet. Dette er en av grunnene til at jeg misliker idretten så sterkt

Noen av oss har kanskje glemt hvor dette ordet «nytale» kommer fra. Eller «new speak», som det altså het i George Orwells klassiske roman «1984», utgitt i 1949, like etter verdenskrigen. Han så for seg et framtidssamfunn der Sannhetsministeriet og Tankepolitiet styrer folks oppfatninger om virkeligheten, blant annet med slagord i prangende format, som KRIG ER FRED, FRIHET ER TRELLDOM, UVITENHET ER STYRKE.

Nå er det ganske riktig ulike fortolkninger av hva George Orwell egentlig hadde som modell for sin nytale og sitt totalitære samfunn. Selvsagt var både Hitlers og Stalins despotiske styrer nærliggende eksempler. Men litteraturkjennere skriver at det også var det britiske imperium i seg selv som ga Orwell retning og ideer for visjonene om nytalens Oceania.

I dag kan vi undre oss over om ikke en annen makt enn den totalitære staten har overtatt rollen som den sterkeste pådriver for vår tids nytale.

Kanskje er det, som Sp-lederen bekymret seg for – marked og pengemakt?

Hør våre kommentatorer og gjest Mari Holm Lønseth snakke om Sandberg-exit, nye meningsmålinger og mer bråk om Spektrum og i Finnmark

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten