Arbeidsgiversidens offensiv ledsages av en glemsomhet: Får de muligheten, gjør de som de vil.
I sommer kom arbeidsgivernes representanter, deriblant NHO og Fremskrittspartiets Ungdom, med to store fremstøt. Førstnevnte ville fjerne selskapsskatten. Sistnevnte ville fjerne arbeidsmiljøloven. Begge disse er essensielle deler av det vi kaller det norske samfunn: En rettferdig fordeling av godene, og en rettferdig fordeling av byrdene ved arbeidsprosessen.
Naturlig nok reagerte arbeids-takere og venstresiden med harme – det genuint perverse ønsket om å utnytte arbeiderklassen enda mer for egen rikdom overrasker til stadighet – men det er ikke bare i medieutspillene arbeidsgiversiden viser sin arroganse. I en artikkel i sommer intervjuet NRK flere personer, deriblant en fra Nav og en fra et rekrutteringsbyrå. Spørsmålet var hvordan arbeidssøkeres mulighet til å få jobb ble påvirket av deres sosiale medier.
Les også: LOs sommerpatrulje avdekket 400 brudd på arbeidsmiljøloven i Trøndelag
Svarene fra både Nav og rekruttereren var tydelige: Du må være på sosiale medier, og du må passe deg for å ikke gi et dårlig inntrykk. Bak dette ligger naturlig nok en forutsetning om at det er normalt å sjekke slike medier, og endatil «google» den ansatte.
Det er jo praktisk. Man kan finne ut hva personen liker, om den er utadvendt, om den er sosial, om den skriver godt, om den har hobbyer, om den enga-sjerer seg politisk, om den har kjæreste, hvordan den ser ut, hvilke ferier den har vært på, er religiøs og mye, mye mer.
For den årvåkne burde imidlertid problemet være åpenbart: En eventuell arbeidsgiver har ing-enting med mye av dette å gjøre. Tvert om, dersom den har fått kunnskap om det uten arbeider-ens samtykke, er dette ulovlig etter arbeidsmiljøloven §13-1 jf. §13-4. Man skal ikke vite om sine ansatte er organisert, om de er med i SV eller Høyre, om de er religiøse, gravide eller homofile og så videre. Når man da rimelig sikkert finner ut av slikt på sosiale medier, er det ulovlig å undersøke dette, noe også datatilsynet mener.
Opptatt av debatt? Les også: 14 dager med alkohol, fest og fyll gjør fadderukene til et mareritt som fører til flere ensomme studenter
Nå er det naturlig nok ikke slik at diskriminering skjer over alt på grunn av tilgang på sosiale medier, men det er forstemmende at man ikke engang er bevisst nok på lovverket til å unngå å i et intervju med NRK uttrykke dette. Her snakker vi om en person fra Nav og en som arbeider med å ansette folk.
Men poenget er nettopp det: Arbeidsgiversiden har glemt at de behøver å følge gjeldende lover og regler, fordi det ikke er noe som hindrer dem.
Dersom en person hadde blitt diskriminert som følge av sitt medlemskap i, eksempelvis, en fagforening ville dette fått store konsekvenser – før i tiden. Grunnen er ganske enkelt at man var flere i fagforeninger. Alle var det, og alle visste hvor viktig det var.
Mer debatt: Studenter, som allerede lever under fattigdomsgrensa, må bruke 2000 kr av egen lomme for å få praksis
Det som har skjedd er en total utarming av arbeidsgiversidens organiseringsvilje- og grad. Spesielt unge mennesker vet simpelthen ikke hvor essensielt et organisert arbeidsliv er – og det får helt konkrete implika-sjoner.
Arbeidsgiversiden vet ikke at diskrimineringslovgivningen hindrer dem i å sjekke sosiale medier: Vet de at de skal sikre et godt arbeidsmiljø? Vet de hvordan overtidsbetaling fungerer? Vet de når feriepenger skal gis? Når ansatte har krav på fri? Hvem de kan sparke og når de kan sparke noen?
Svaret er antageligvis i vari-erende grad nei. Fordi arbeiderklassens trussel om å stå sammen i et kollektiv er utarmet: Balansen mellom de kreftene som tilhører arbeiderklassen og eierklassen er forskjøvet så enormt i retning av eierklassen at man ikke lenger behøver å være redd for hva arbeiderklassen kan bruke den til.
I en slik situasjon kan en arbeidsgiver tillate seg å diskriminere, sjekke sosiale medier, men også å foreslå fjerning av arbeidsmiljøloven og selskapsskatten. De vet at i verste fall er arbeiderne litt sure ved neste hovedforhandling – det er tross alt fredstid mellom oppgjørene etter hovedavtalen.
Arbeiderklassens kollektive makt – ikke rettssystemet – er det som sikret at rettigheter ble realisert, ved å gjøre arbeidsgiversiden bevisst på at de var eiere på nåde. Det er de fortsatt, om bare arbeiderklassen samler seg igjen, og det gjør vi alle godt i å huske.
Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten