Hverdagen blir mer og mer digital, ikke minst i skolen. Da er det underlig at læreren beslaglegger mobiltelefonen.
Over 630 000 elever i den norske grunnskolen startet et nytt skoleår mandag. Noen av dem vil bruke mye skoletid på å fikle med telefonen. Andre får ikke lov. Flere ungdomsskoler har innført mobilforbud. Rosenborg ungdomsskole ble mobilfri fra mandag, blant annet fordi foreldrene har ønsket seg det. Andre vurderer om de skal følge etter.
Spørsmålet om elevene skal få bruke mobilen på skolen eller ikke, henger tett sammen med debatten om digitaliseringen i skolen. Når Ipad, PC-er og andre digitale verktøy blir en viktigere og viktigere del av skolehverdagen, er det et paradoks at noen forbyr det aller viktigste verktøyet.
Mobilen fører problemer med seg, men er det ikke mer framtidsrettet å bekjempe problemene i stedet for verktøyet? Å gi elevene et fornuftig og avslappet forhold til alle dingsene vi omgir oss med, er en viktig del av den allmenndannelsen skolen skal gi ungene våre.
Debatten om digitalisering i skolen preges av to ytterpunkter. Noen er så helfrelste at de omfavner alt som ikke er analogt. Andre foretrekker gammelmåten å undervise på. Den beste veien videre ligger nok som så ofte ellers et sted midt imellom. Nye verktøy må tas i bruk, men vi må også ta med oss gamle erfaringer videre, både i skolen og i arbeidslivet. Å snakke sammen er ikke gammeldags, verken i klasserommet eller på arbeidsplassen.
Adresseavisen intervjuet mandag læreren Simen Spurkland, som underviser ungdomsskoleelever i Bærum. Før helgen snakket han til lærere som i to omganger fylte Olavshallens store sal til siste sete. Jeg hørte foredraget, og det kanskje aller beste poenget hans var at hvis foreldre og lærere skal mene noe om digitaliseringen i skolen, må vi vite mer om hva ungene holder på med på skjermene sine. Vi bør ikke utbasunere skråsikre holdninger på et område vi ikke vet stort om.
Spurkland, som er imot mobilforbud i skolen, viste hvordan han helt bevisst bruker digitale verktøy som Ipad i klasserommet. Spillet Fortnite, som mange ungdommer langt ned i tenårene er eksperter på, inneholder for eksempel mye matematikk. Fortnite oppøver også evnen til samarbeid, og det er sosialt. Hvis vi blir flinkere til å kikke over skuldra på ungene våre når de er oppslukt av skjermene sine, er det mye vi vil bli imponert over. Husene de bygger på Minecraft, for eksempel. Spillverdenen gir kompetanse og kunnskap. Digitale verktøy skaper motivasjon og stimulerer læring, men det gjelder å holde tunga rett i munnen. Forskning på NTNU har vist at vi husker bedre når vi noterer for hånd.
Mobil på skolen fører også ulemper med seg. Den svekker konsentrasjonen og er en konstant fristelse. En studie ved London School of Economics viste for tre år siden at elever på skoler der mobilen var forbudt, fikk bedre karakterer. Og det var særlig de svakeste elevene som ble flinkere når mobilen ikke var der. Det er et tungt argument.
Rektor Mette Winsnes Råberg på Rosenborg har også et poeng når hun sier at mobilforbudet de innfører, kan redusere mobbing, selv om mobbing etter skoletid kanskje blir like utbredt som før.
Likevel blir mobilen et savn. Når en 13-åring blir stående alene i skolegården i friminuttet, er den god trøst. Med den i hånda ser du opptatt ut, og du har noe å holde på med.
Hvordan hadde vi andre reagert hvis vi måtte levere mobiltelefonen til sjefen idet vi kom på jobb? Mange av oss føler oss så nakne uten mobil at vi må hjem og hente den hvis vi en sjelden gang glemmer den. Selv var jeg uten mobil i tre timer en ettermiddag i forrige uke fordi jeg la den igjen på et toalett i byen. Det var tre tunge timer. Heldigvis dukket den opp.
Det blir interessant å se hvilke erfaringer de gjør på Rosenborg og på andre skoler som har innført mobilforbud tidligere. Skolen har muligheten for å lære ungene bedre mobilvett enn foreldrene har. Fratar skolene seg selv den muligheten når elevene må levere inn telefonen ved skolestart?