Diskusjoner om ytringsfrihet er fint. Men la oss snakke mer om fakta.

Han er blitt omtalt som «Amerikas mest paranoide mann». I snart to tiår har radioverten Alex Jones (44) forsynt sine lyttere med mildt sagt pussige teorier om hvordan verden henger sammen. Den røde tråden har vært at «noen» (den politiske eliten, «globalister» eller liberale) holder «oss» (folket, altså deg og meg) for narr.

Jones mener å vite at Barack Obama er fundamentalistisk muslim og medlem av al-Qaida. Han tror skytingen ved barneskolen Sandy Hook, der 26 mennesker ble drept, var en konstruert «falskt flagg»-operasjon for å øke oppslutningen om strengere våpenlover. Han «vet» at Pepsi kommer med «babysmak» fra aborterte fostre.

Omtalene av Jones bærer preg av fjerndiagnostisering. Ja, han virker syk. Men først og fremst er han en løgner, som via ulike plattformer på internett har klart å opparbeide seg et massivt publikum på tvers av landegrenser, selvfølgelig også i Norge. Alex Jones er ytre høyre-butikk, muliggjort av selskapene som i praksis «eier» internett i dag.

Les også denne kommentaren av Jona Skybakmoen: Ropekonkurransen

Men vent: Denne uken ble 44-åringen utestengt fra både Facebook, YouTube og Apple. Ikke på grunn av systematisk og ustoppelig spredning av løgn, men heller anklager om «hatprat» og oppfordringer til vold – noe som altså definerer en ytringsfrihetens yttergrensene for selskapene som gjerne vil fremstå som ansvarlige.

Mikrobloggtjenesten Twitter lot imidlertid Jones få være i fred. Årsaken var at radioverten ikke hadde brutt noen av plattformens retningslinjer, forklarte Twitter-sjef Jack Dorsey. Og så skrev Dorsey noe interessant:

«Kontoer som Jones’ kan ofte sensasjonalisere saker eller spre ubekreftede rykter, så det er kritisk at journalister dokumenterer, validerer og tilbakeviser denne informasjonen direkte, slik at folk kan danne sin egen mening. Det er dette som tjener den offentlige samtalen best».

Les også: Facebook og Spotify kaster ut høyreekstreme

Fra 90-tallet husker jeg bladet «En gal verden», som formelig ropte på meg fra hylla ved det lokale kjøpesenteret. Med sterke farger, bilder og historier som overgikk både fantasi og virkelighet, hadde månedsmagasinet en nesten magnetisk tiltrekkingskraft.

Overskriftene var bedre enn i vanlige aviser: «Engel krasjet med helikopter og mistet vingen». «Fotograf var klinisk død i fem minutter og tok bilder fra Helvete». «Fem centimeter høy mann skapt i laboratorium». De aller fleste forsto at det var oppspinn. Og etter noen år, nesten umerkelig, forsvant bladet. Det solgte ikke godt nok.

I dag er situasjonen snudd på hodet. Avisene selger ikke, de seriøse mediehusene sliter og journalistene blir færre. Mens internett har muliggjort at sjarlataner som Alex Jones, som har skapt sin egen verden bortenfor logikk og etterprøvbarhet, kan bygge små imperium med politisk innflytelse.

Med millioner av lyttere og følgere har han selvsagt innflytelse. Og Donald Trump har selvfølgelig vært gjest hos Jones, som skryter av jevnlig kontakt med verdens mektigste mann.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg startet skoleåret 17 dager etter fødsel, fikk 4 i matte, 5 i bokmål og 6 i alle andre fag, men får likevel ikke bli lærer

Spørsmålet blir: Hvordan skal stadig fattigere redaksjoner være et bolverk mot det rene oppspinnet som faktisk former store deler av dagens politiske debatt? Er det journalistenes viktigste oppgave å tilbakevise Alex Jones’ og hans fantasifulle kameraters feilaktige og tilskrudde informasjon direkte, hver eneste dag, linje for linje? Hvilke ressurser blir da igjen til annen journalistikk?

Meningsbærere med sans for fiksjonelle forklaringer inviterer alltid til runddans: Rene fantasikonstruksjoner blir formulert som «åpne spørsmål» eller «kritisk tenkning», mens bevisbyrden skyves over til den som etterspør belegg: Kan du bevise det motsatte? At drapene på skolebarn ved Sandy Hook ikke var teater? Eller at Ap-toppen Hans Kristian Amundsens død ikke hadde noe med et påbegynt bokprosjekt om 22. juli å gjøre, slik det er blitt hevdet i minst ett norsk Facebook-forum der tilsynelatende oppegående mennesker har søkt tilflukt fra det vi andre kaller virkeligheten?

Twitter-sjef Jack Dorsey inviterer til samme dans: Han vil fortsatt gi Alex Jones en plattform, selv om han erkjenner at noe av innholdet er problematisk. Og til denne utfordringen sier han: Hei, journalister. Brett opp ermene!

Mer debatt: Da kompisen min ble stoppet av vaktene, kom Roar Strand bort

Det har jeg ingen tvil om at journalister vil gjøre, fordi vi må: Det er en del av samfunnsoppdraget og vår funksjon. Men dvel likevel litt ved dette: De seriøse mediene, som bruker penger på kritisk journalistikk, sliter fortsatt med å overleve i en digital tidsalder der gigantiske Silicon Valley-selskaper har overtatt hegemoniet som leverandør av den offentlig samtalen. Men det skal altså være journalistene som må rydde og sørge for at denne samtalen er god.

Det blir ofte sagt at det liberale demokratiet av i dag er truet. Kanskje er det derfor avisen Washington Post har skaffet seg et pompøst slagord: «Democracy dies in darkness». Det er jo sant, men det er fristende å påpeke at det motsatte også virker riktig:

Demokratiet dør fullstendig opplyst, i milliarder av informasjonsmeldinger, sanne eller usanne, på plattform etter plattform, fasilitert av selskaper som sier de tar ansvar, men har forelsket seg i en diskusjon om «grensene for ytringsfrihet» og glemt den kanskje viktigste forutsetningene for en funksjonell offentlighet: Fakta.

Bladet «En gal verden» tapte sikkert penger. Men noen virker å ha fått en grusom revansje.

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten