Ingen andre steder i landet er det færre psykiatere med avtalepraksis enn i Midt-Norge. Tilbudet i Trondheim er dramatisk lavere enn i andre norske storbyer.

Konsekvensen er at bredden i tilbudet psykisk syke trøndere får, er dårligst i landet.

Psykiske lidelser er i dag den vanligste diagnosen i Norge. Folk som sliter, har ofte sammensatte problemer. Et lyttende og helhetlig behandlingstilbud er spesielt viktig innen psykisk helsevern.

Psykologer og psykiatere hevder ofte at økte krav til effektivitet i det offentlige helsevesenet, går utover evnen til å tilby god nok behandling. I en slik hypereffektivisert pasientmølle, der pasienter regnes etter stykkpris, er ordningen med frittstående behandlere med refusjonsavtale et viktig korrektiv.

Les også: Skriver bok om å være psykisk syk

Mens Oslo har 83 avtalespesialister innen psykiatri, Bergen 22 og Stavanger 15, kan Trondheim skilte med knappe fem årsverk. Det svekker bredden i behandlingstilbudet.

Én av ti nordmenn har søkt hjelp for å hanskes med psykiske problemer. Det starter gjerne med en livskrise. Voksne pasienter som ikke har akutte plager, henvises vanligvis til utredning ved et regionalt distriktspsykiatrisk senter (DPS). Alternativet er at fastlegen henviser pasienten til en avtalespesialist, en psykolog eller psykiater med avtalehjemmel med det offentlige, der staten refunderer kostnader utover vanlig egenandel.

Hvilket alternativ som er best, er ikke alltid godt å si. DPS-er har gjerne flere ansatte fra forskjellige fagområder og kan tilby en mer tverrfaglig behandling. Men byråkratisering har sin pris. I 2009 fant Helsetilsynet at mange pasienter aldri fikk sin sak vurdert av en spesialist og at mange pasienter ble avvist på feil grunnlag.

Les også Ukeadressa-reportasjen: Sommerfest på lukket avdeling

En pasient som henvises til behandling ved DPS som skulle ha hatt hjelp av en psykiater, kan ende med å møte en sosionom i stedet. Fordelen med avtalespesialistordningen er at pasienten oppretter direkte kontakt med rette spesialist. Behandlingen skjer deretter på «gammeldags» vis, uten at pasienten risikerer å bli prioritert bort fra adgang til spesialisten for at DPS-budsjettet skal gå opp.

Dagens resultatkrav gjør at pasienter skrives ut før de er ferdig behandlet. Behandlingsforløp stykkes opp og pasienter får stadig nye behandlere å forholde seg til. Det hevdet en gruppe psykologer i kronikken «Hva helsebyråkratiet ikke ser» i Dagbladet i 2013. I kronikken «Ta faget tilbake!» i legeforeningens tidsskrift fra 2013 advarte flere leger mot et moralsk forfall, der omsorgen for enkeltmennesket ikke står i sentrum. I stedet prioriteres «lønnsomme» pasienter.

Tall fra Helsedirektoratet tyder på at de som behandles av avtalespesialister, får flere konsultasjoner enn i den offentlige behandlingen. Størst forskjell er det for lidelser som angst, depresjoner og tvangslidelser. De som gikk til behandlere med avtalepraksis, hadde over halvannen gang så mange konsultasjoner som pasienter i det offentlige tilbudet. At behandlerne tar seg tid til pasientene, gjør avtalepraksis til en motvekt til overivrig effektivisering i det offentlige helsevesenet.

Les også lederen: Uakseptabelt mange selvmord i psykiatrien

Så hvorfor er tilbudet så dårlig i Trondheim? Ifølge rådgiver Arnt Egil Hasfjord ved Helse Midt-Norge fører effektivitetshensyn til at ressursene samles i det offentlige tilbudet. Men statistikk fra SSB viser at antall psykiatere per tusen innbyggere er det samme i Helseregion Sør-Øst som i Helseregion Midt-Norge (0,25 sysselsatte per 1000 innbyggere). Dessuten ligger Helse Midt-Norge høyest i landet på ventetid til utredning og behandling innen psykisk helsevern. Det tyder på at effektiviseringen ikke har ført til et bedre helsetilbud ved DPS-ene i Midt-Norge. Samtidig svekkes bredden i tilbudet, ved at pasienter ikke kan søke hjelp i et alternativt løp, fra avtalespesialister.

Man kan spørre om tallene reflekterer at Midt-Norge har flere pasienter som skysses ut av systemet uten å ha fått tilstrekkelig behandling, og som derfor kommer inn igjen på et senere tidspunkt. Snakk om å spare seg selv til fant, i så fall.