Maser vi for mye om karolinerne i Trøndelag? Nei, den meningsløse krigen gir oss lærdom vi stadig må bli minnet om.

Det er 300 år siden general Armfeldt la ut på sitt ulykksalige hærtog gjennom Trøndelag. Jubileet blir markert en rekke steder i Trøndelag, og vi kan jo lure på om vi er i overkant opptatt av det som skjedde for så lenge siden, i en verden som var helt annerledes enn vår.

Det virker av og til som om vi dyrker det som skjedde som en stor begivenhet. I realiteten var hendelsene en sammenhengende tragedie for alle som ble berørt, for soldatene og for den trønderske lokalbefolkningen. Det er blitt gjentatt nesten til det kjedsommelige: Over 3000, kanskje 4000 karolinere døde i Tydals-fjellene da de trakk seg tilbake. Men at tusenvis av mennesker døde i snøstorm på grunn av én persons stormannsambisjoner, er ikke kjedelig. Det er sørgelig – og det er noe vi må lære av.

LES OGSÅ: Det blir 300-årsmarkering også i Trondheim

Elden på Røros, som spilles hver kveld til og med lørdag denne uka, viser oss hvilke lidelser krigen førte til. Forestillingen forteller om karolinernes vei fra Duved i midten av august 1718, til de kommer til Røros rett før jul og forlater Bergstaden i hui og hast i januar 1719. Karolinerne er også tema for en annen forestilling på Røros kommende helg. Den foregår ved den nedlagte Christianus Sextus gruve og forteller hva som skjedde da karolinerne kom tilbake til Røros noen år senere, i sivil, for å søke arbeid.

På Eldens t-skjorter blir det stilt et helt sentralt spørsmål: «I detta krig, i alla krig. För vem ger de sina liv?» Forfatteren Geir Pollen har et svar. Han holdt foredrag på Røros sist helg, og han har utgitt boka «Armfeldts armé», som har en megetsigende undertittel: «Historien om en katastrofe».

LES OGSÅ ANMELDELSEN: Rocken er tilbake på Slegghaugan

Pollen påpeker ganske enkelt at alle som døde, ga sine liv for én mann, kong Karl 12. Det var kongens stormaktsambisjoner som drev tusenvis av soldater i døden. Halvparten av de 10 000 karolinerne som dro fra Duved, døde. Konsekvensene av hærtoget førte til enda større tapstall i Trøndelag. Svenskenes herjinger førte til sult og nød, og mange tusen trøndere døde i tiden etter hærtoget.

Karl 12 var overbevist om at han var innsatt av Gud og mente han derfor kunne gjøre akkurat som han selv ville. Krigen hadde ingen støtte, verken i folket eller blant soldatene, men kongen var besatt av tanken på å gjenreise Sverige som en europeisk stormakt.

En del av planen var å okkupere Trondheim, erobre Norge og løsrive landet fra den danske kongen. Det er et tankekors at Karl 12 i mange år har vært en helt for svenske nynazister.

- Hvis vi hadde hatt CNN og BBC News den gangen, ville slike kanaler vært fulle av nyheter fra hærtoget i Trøndelag, for det som skjedde, hadde stor internasjonal betydning, sa Pollen da han var på Røros. Scenene som utspilte seg under tilbaketoget til Sverige var for grufulle til at de kunne blitt vist på TV. En øyevitneskildring beskriver det slik:

«Det var et sørgelig og gyselig syn. Menneskene lå døde i hoper på 30, 40, 50 og flere. I full mundering med ransel på ryggen, noen meg geværet i armen, andre lå døde ved veien med mat i hånden, ja, endog i munnen (…)»

LES OGSÅ INTERVJU MED GEIR POLLEN: Karolinernes katastrofe

Dessverre var kommunikasjonene elendige i 1718. En SMS fra Halden til Trøndelag kunne spart mange tusen liv. Hvis general Armfeldt og hans nestkommanderende, general de la Barre, hadde fått nyheter i rett tid, ville hærtoget endt annerledes.

Karl 12 ble skutt da han sto i en skyttergrav ved Fredriksten festning i Halden. Datoen var 11. desember. Først flere dager ut i januar, nesten en måned senere, fikk karolinerne som kriget nord for Dovre, beskjed om det som hadde skjedd. Da avblåste de krigen umiddelbart. Ingen hadde interesse av å krige videre når krigens eneste drivkraft var død.

Krigen som var meningsløs i utgangspunktet, blir dobbelt meningsløs når vi vet at karolinerne kjempet i nesten en måned, helt uten grunn. Hadde de trukket seg tilbake dagen etter at kongen var død, ville de heller ikke dødd i snøstorm.

Det er ingen grunn til å feire 300-årsjubileet utover høsten. Men det er all grunn til å markere det tragiske og meningsløse som skjedde.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her

Karolinernes hærtog gjennom Trøndelag og det som skjedde på Røros, er tema for Elden. Foto: Marthe Amanda Vannebo, Foto: Marthe Amanda Vannebo