Trøndersk sommerkultur har kvittet seg med ryktet som traust og sidrumpa. Men arrangørene har fortsatt ingen grunn til å si seg fornøyd.
Den trønderske spel- og festivalsesongen går om få dager inn i sin mest intense periode, og vi kan glede oss, først og fremst fordi det som skal skje, vil gi store opplevelser. Aktivitetene betyr mye for en rekke lokalsamfunn og gir dessuten store inntekter i kommunene der arrangementene foregår.
Tallene er imponerende. I 2016 regnet Adresseavisen ut at festivaler, konserter og spel ville trekke nærmere 350 000 publikummere den sommeren. Når vi tok med alle gratisarrangementene, kom vi fram til et tall på godt over en halv million mennesker. Ekstrainntektene som kulturaktivitetene tilførte næringslivet, lå an til å bli 400 millioner kroner eller mer.
Sommeren 2016 trakk Bruce Springsteen 35 000 publikummere til Granåsen. I år har vi ingen tilsvarende begivenheter der. Til gjengjeld fikk vi Trondheim Rocks tidlig i juni. Dit kom det 38 000 publikummere. Med andre ord: Tallene for publikumsbesøk og ekstraomsetning blir nok ikke lavere i 2018. Mange arrangører får flere og flere publikummere for hvert år.
Når jeg likevel startet denne kommentaren med å skrive at kulturarrangørene ikke har noen grunn til å si seg fornøyd, handler det om at den som er fornøyd, gjerne blir passiv.
«Never change a winning team», er et kjent, men tåpelig slagord. Grunnen til at det er feil, er selvfølgelig at hvis du ikke endrer vinnerlaget, vil det snart begynne å tape.
Derfor skal vi være glade for debatten som har oppstått rundt Spelet på Stiklestad. Er stykket blitt for gammeldags? Trengs et helt nytt stykke som kan alternere med det gamle? Slike spørsmål, om det er på tide med fornyelse, bør kulturarrangører alltid stille seg.
Moldejazz har gjort det og har foretatt en vellykket snuoperasjon. Festivalen som snart er 60 år gammel, hadde i mange år nesten ingen konkurranse. Etter hvert dukket det opp små og store festivaler på nesten hvert et nes i nabolaget. Arrangørene i Molde måtte justere kursen og gjorde det ved å konsentrere seg om det som er festivalens kjerne, jazz og beslektet musikk. Det var klokt. Under årets festival, som avsluttes nå i helgen, har de solgt flere billetter enn på mange år.
Også Trøndelag har hatt en enorm økning i antall festivaler de siste årene. Landsdelen har allerede lagt flere store arrangementer bak seg med enorme besøkstall. VG-lista trakk 11 000 denne uka. Neste uke starter Olavsfestdagene, og både Spelet på Stiklestad og Elden på Røros har premiere. Tidlig i august trekker Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen store folkemengder til Midtbyen. Når alt dette er ferdig, kan vi se fram til Pstereo og flere store konserter.
Den kulturelle sommeraktiviteten i Trøndelag er på et helt annet nivå enn for en del år siden. Da jeg som ung sommervikar tidlig på 80-tallet spurte «Fem på gata» om de visste hva Olavsdagene var, ble de svar skyldige, eller de mente det måtte være på Stiklestad. Arrangementet het Olavsdagene den gangen og var en kirkemusikkfestival for relativt få. Nå er Olavsfestdagene og alt de fører med seg, sommerens høydepunkt for mange.
Den voldsomme veksten i antall arrangementer har mange årsaker. Kulturaktiviteten har økt på alle områder hele året, og vi har fått mange velstående middelaldrende som gjerne vil ut og oppleve det som kalles folkefest, gjerne med sterk vekt på ordets andre ledd. I løpet av første dag under Trondheim Rocks ble det solgt 30 000 liter øl, i gjennomsnitt mer enn tre halvlitere per publikummer.
Likevel: Når vi ser på kultursommeren som helhet, er det slett ikke ølet som dominerer. Både Olavsfestdagene, Spelet på Stiklestad og Elden på Røros er begivenheter med høy kunstnerisk kvalitet.
De byr dessuten på debatter og foredrag som går i dybden. Olavsfestdagene har «kropp» som tema og spør for eksempel om vi kan tilgi kirkens kroppsfiksering og om islam trenger en seksuell revolusjon.
Les også: Olavsfestdagene vil skape debatt om nakenhet
Jens Stoltenberg kommer til Olsokdagene på Stiklestad, der en serie foredrag om temaet «ansvar» starter allerede mandag. På Røros er Elden alltid omgitt av et sterkt fredsengasjement. I år får publikum fem foredrag om krig. «I detta krig. I alla krig. För vem ger de sina liv?» står det på Eldens t-skjorter.
Nei, det er lenge siden trønderske spel og festivaler kunne beskyldes for å være trauste og sidrumpa. Avleggs dyrking av vikingtida og nærsynt fascinasjon for historien om karolinerne har landsdelen lagt bak seg. Elementer av slikt finnes selvfølgelig fortsatt, men de er små detaljer i det store bildet. Og verken under Olavsfestdagene, på Stiklestad eller på Røros vil det bli solgt 30 000 halvlitere på én dag.
At folk møtes og drikker øl er helt i orden, men det kan de gjøre når som helst. En øl er dessuten fort glemt. Hvis den trønderske kultursommeren skal være interessant for mange også i årene som kommer, må arrangørene sørge for at publikum fortsatt får opplevelser som gjør inntrykk, som de vil huske.
Derfor kan de aldri tenke at det de gjør er godt nok. De må hele tiden tenke på hvordan innholdet kan videreutvikles. Hvis vi år etter år får det samme kulturinnholdet som i fjor, vil vi etter hvert kanskje nøye oss med bare ølet.
Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her