Som foreldre er våre barns ve og vel en evig bekymring. En av de aller største er kanskje redselen for at de er ensomme og ikke har venner. Og det er ikke rart, for venner er viktig for oss alle, enten vi er liten eller stor.
I vinter mistet jeg en av mine aller nærmeste venner, plutselig og uventet. Det kjennes som et enormt stort tomrom, og en slik erfaring får en virkelig til å kjenne hvor viktig et godt og ekte vennskap er for livskvaliteten og trivselen. Og en blir påmint at en må ta vare på de små og store øyeblikkene, sammen med mennesker man er glad i.
LES OGSÅ: Du får mye igjen for å si hei
I en travel hverdag er det fort gjort at vennskap, og et sosialt liv sammen med venner, blir en slags salderingspost. Ikke minst når man har unger, jobb og mange faste plikter og gjøremål; da er det mange som glemmer å vedlikeholde sosiale relasjoner. Det er rett og slett ikke tid eller overskudd til å prioritere det heller. Men så er det heldigvis slik allikevel da, at mange av oss har venner som alltid er der, uansett om det har gått lang tid uten livstegn eller treff. Hvor herlig er det ikke, når man møter igjen barndomsvenninnen sin eller bestekompisen fra studiet, og man bare kan se på hverandre eller si en setning, så sier det «klikk»! Det er nesten som man kan fortsette samtalen der man slapp, selv om det er flere år siden sist. Grunnpilarene for et nært vennskap er der, og man har så mange felles opplevelser og referansepunkter, som gjør at man ikke trenger å starte på nytt igjen, men man kan bare finne frem igjen den gode relasjonen, de artige minnene, og dyrke vennskapet videre.
FIKK DU MED DEG DENNE? - Jeg blir alltid imponert over folk som «bare» skal være hjemme i ferien
Slik sett kan ekte og gode vennskap være minst like viktige og dype som forholdet man har til familie og slekt. Det er tuftet på likeverdighet, felles interesser og mange opplevelser som man har delt i tykt og tynt. Og det er like viktig å få lov til å være en god venn som å ha en god venn, for det å bety noe spesielt for andre er også noe som er veldig viktig for oss.
Men dessverre er det mange som ikke har en nær venn, og ensomhet er et stort og økende problem i samfunnet. Undersøkelser forteller oss at hver femte nordmann kjenner seg ensom, og mangler noen fortrolige å snakke med og lene seg på. Det er ikke uvanlig å møte pasienter som forteller meg om en hverdag der de har et svært lite sosialt nettverk, og de går kanskje dag ut og dag inn uten noen å snakke med. Det er ikke lenge siden jeg satt og pratet med en kvinne på kontoret. Hun klaget på ingen måte, men fortalte om barn og barnebarn som aldri kom på besøk, selv om de bodde i samme by. Og om hverdager som kom og gikk, i ensomhet. Samme ettermiddag, på vei hjem fra jobb, så jeg samme dame på en benk inne i et av byens travle kjøpesentre, der hun satt og kikket på folkelivet. Omgitt av mange mennesker, men ingen venner eller fortrolige, som så henne. Det var et vemodig syn. Det er noen ganger man har lyst til å ta med seg pasientene hjem, dette var en av dem.
Barn og unge forteller også om at de har stadig færre fortrolige og nære venner. Ungdataundersøkelsene bekrefter dette, og sosiale medier med den nye måten å være «venner» på, er en av årsakene. Aldri har tilfanget av såkalte venner vært større, og slik sett har de personlige nettverkene våre eksplodert. Men det å ha én eller noen ordentlige venner, som kjenner deg med ditt kjøtt og blod, og på godt og vondt, er og blir noe helt annet. Vi mennesker trenger å kjenne på tilknytning, og å få bekreftelse fra andre, og det er noe som må skje gjennom ekte menneskemøter. Ingen ting kan erstatte det. Men dette må det jobbes med bevisst, og da må faktisk de ekte møtene prioriteres, og ikke erstattes av en skjerm, eller en «like». Sosial kompetanse er også noe som må øves på, og som enkelte av barna våre må ha hjelp til, så de ikke faller utenfor, og kjenner seg venneløse, og kanskje verdiløse.
Jeg lurer på om jeg skal bli litt flinkere til å ta frem telefonen, ringe en venn og slå av en prat, slik jeg gjorde mer av før? I stedet for å sitte i sofaen og kikke på mobilen, og se hva alle de andre «vennene» driver på med.
That´s what friends are for!
Kari Løvendahl Mogstad