For 43 år siden pekte Åge Aleksandersen på et problem vi fortsatt sliter med: «Æ e trønder, æ, og herregud kor lei æ e.»

Åge Aleksandersens klassiker dukket opp i bakhodet denne uka. Mens halve landet nynner på Trøndelag fylkeskommunes hyllest til landsdelen, kom jeg til å tenke på «Æ e trønder, æ».

Åge var 26 år gammel da han skrev sangen, og han tok hardt i, men han hadde et poeng som var gyldig da og som gjelder fortsatt: Trøndelag har et image som er et problem for landsdelen. Vi framstiller oss selv som trege og trauste, som om vi lever i fortida og går med skinnvest og hvite tennissokker.

Det er fristende å si «give me a break», for det er jo det motsatte som er tilfellet. Trøndelag er ikke tregt og traust. På mange områder er vi landets mest avanserte region. Hvilken annen norsk by har to nobelprisvinnere? Hvor i landet foregår den mest avanserte forskningen på ny teknologi? Hvor finner vi landets mest nyskapende musikere, hvilket teater håver inn Hedda-priser?

Hvorfor i all verden snakker vi nedsettende om oss selv?

Fylkeskommunens trøndervideo gjør at slike spørsmål dukker opp, enda en gang. Ikke fordi det er noe galt med den. Videoen er en sjarmerende hyllest til landsdelen, den har glimt i øyet og så bred appell at den nå er vist nesten 800 000 ganger på nettet. Noen får til og med tårer i øynene når de ser den.

Riktignok har den noen rare formuleringer om et eple rett ved stammen og skjær meg over samme kammen. Trønderne legger seg sjelden rett ved stammen, og vi kan i hvert fall ikke skjæres over én kam. Men sangen understreker samtidig at Trøndelag er mangfoldig som en stjernehimmel.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Å nei, skal vi slå oss på brystet nå igjen?

Hvis vi skal bruke ett begrep på å beskrive de sammenslåtte fylkene, er det nettopp «mangfold». Det er stor forskjell på kysten lengst i nord og fjellet lengst i sør, på kornåkrene i Verdal og laboratoriene på Gløshaugen, på revyfestivalen på Høylandet og Pstereofestivalen på Marinen.

Vi kan i hvert fall ikke oppsummere landsdelen med ordet bart. Det er ikke flere barter her enn i andre landsdeler.

Likevel flirer de litt av oss ellers i landet. Grisemelding fra hyttetur på Storlien? Typisk trøndersk. Sex i åkeren? Ja, det er vel slik de holder på i Trøndelag. Vi er nesten gjort te narr, sang Åge Aleksandersen for 43 år siden. Han overdrev ikke.

Det verste er at vi selv er en del av årsaken til at andre drar på smilebåndet. I årevis har vi framstilt oss selv på en måte som ikke stemmer. Det var det Åge reagerte på allerede i 1975: Du kan berre slå på radioen, der e det trøndersk heile dan. Det e trøndervitsa, trønderskrøna, trøndervisa. Stakkars Trøndelag.

Mange har nok hørt på teksten bare med et halvt øre og tatt den på ramme alvor, men den er bitende sarkastisk: Her oppi e vi best, du kainn sjå når det e fest, ingen bli så foill som oss.

Åge Aleksandersen, som mange oppfatter som urtrønderen, var dritt lei av måten Trøndelag ble framstilt på. Og så e vi jo så artig, vi e klovna aill i hop.

Han har minst like god grunn til å være lei i 2018. Trøndelags image stemmer i dag enda dårligere med virkeligheten enn på 70-tallet. Landsdelen har tatt lange steg framover, men fortsatt snakker trønderske næringslivsledere om at «vi trønderan e jo litt træææg, men når vi først kjem i gang, så kjem vi godt i gang».

Det er det rene, skjære tøv. Ingen trøndere jeg kjenner, er spesielt trege. Derimot kjenner jeg en del langsomme typer fra Øst-, Sør- og Vestlandet. Og det er ikke vanskelig å peke på fakta som viser at vi burde ha sluttet å undervurdere oss selv for mange år siden.

Trøndelag er en av de mest nyskapende regionene i Europa og det mest nyskapende området i Norge. Nei, dette er ingen påstand, det er konklusjonen på en omfattende undersøkelse som EU har gjennomført. Undersøkelsen har navnet Innovation Scoreboard og plasserte i fjor Trøndelag på 16. plass blant 220 regioner i Europa. Sveits tok førsteplassen, London ble rangert som nummer 15, Oslo havnet et stykke lenger bak.

Trøndelag er et like nyskapende område som London. Godt gjort av folk som selv påstår de er trege.

Kreative Trøndelag er ingen nyhet. GSM-teknologien, som brukes i all verdens mobiltelefoner, ble utviklet i NTNU- og Sintef-miljøet på 1980-tallet.

Viktige elementer i søketeknologien vi alle bruker når vi googler på nettet, ble også utviklet i Trondheim. Folk i data- og elektronikkmiljøet på Gløshaugen jobbet med søkesystemer allerede på 70-tallet. De etablerte et selskap som het Fast, inntil det ble kjøpt av Microsoft.

Og på kultursektoren? Vi har mye mer å by på enn «Æ e trønder, æ», «Rai, rai» og «Rumpa mi». For noen år siden var jeg i New York og så hvordan jazzpedagoger fra mange land fikk hakeslepp av Trondheim Jazzorkester i samspill med Chick Corea. Improvisasjonsmusikken som er utviklet på Jazzlinja ved NTNU ligger helt i verdenstoppen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Man skulle tro Trondheim var en verdensby

Skinnvest? Ta en tur på Karl Johan eller Times Square. Folk kler seg ikke mer elegant der enn de gjør i Trøndelag.

Marvin Wiseth hadde antakelig rett da han sa at når han reiser fra Trondheim til Oslo, øker gjennomsnittsintelligensen i begge byer. Vi kjappe trøndere forstår hva han mener. I Oslo må de nok tenke seg om før de fatter det.

Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her