Det er behov for endringer i opplæringstilbudet i norsk og samfunnskunnskap for flyktninger og asylsøkere som har opplevd store psykiske påkjenninger.

En bekjent er for tiden elev ved introduksjonsprogrammet der det gis undervisning i norsk og samfunnsfag. Jeg traff ham i byen nylig. Som medmenneske var det helt naturlig å spørre meg om hans livssituasjon.

LES OGSÅ: Som ringer i vannet

Han var ganske tydelig på at han føler at han ikke klarer å tilegne seg språket. Samtidig var han rask med å understreke at problemene ikke skyldtes lærerne, men at han mentalt ikke er på plass i undervisningssituasjoner. Ifølge han selv kan årsaken tilskrives traumatiske hendelser før han kom til Norge. Denne historien fikk meg til å reflektere tilbake til da jeg jobbet med bosetting av flyktninger på nittitallet. Jeg er helt sikkert på at jeg har vært med på å bosette mange med tilsvarende historie, eller på fagspråket, posttraumatisk stress-syndrom.

LES OGSÅ: Fattigdom blant barn og unge øker

Trondheim kommune mottar årlig flyktninger som skal sluses gjennom et introduksjonsprogram med undervisning i norsk og samfunnsfag. Det er grunn til å anta at det til enhver tid er et visst antall deltakere i programmet som ikke får tilegnet seg nødvendig kunnskap og bli integrert i samfunnet på grunn av posttraumatisk stress-syndrom eller beslektet problematikk. Erfaringsmessig får de da lite utbytte av det tilbudet som gis.

Personer som forlater introduksjonsprogrammet uten å beherske grunnleggende språk- og ferdigheter for å kunne fungere i det norske samfunnet, blir et hovedansvar for Nav. Derfor er traumatiserte flyktninger og konsekvensene av dette også et ansvar for Nav. Innsatsen overfor traumatiserte flyktninger er et økonomisk ansvar som må deles mellom aktører på flere felt.

LES OGSÅ: Gratisbutikken Tøy & Te blir husløse

Trolig kan dette også ha gyldighet for trenings- og læringsprogrammer i andre typer kvalifisering av flyktninger for det norske arbeidslivet. Eksempelvis kommer tidligere elever tilbake for å gjenoppta norskkurs på begynnernivå. Dette skjer fordi de ikke oppfyller kravene til norsk språkkompetanse i forbindelse med yrkesrettede kurs gjennom f.eks. Nav.

Å lære et nytt, fremmed språk er å starte livet helt på nytt. Jeg husker selv hvordan det var da jeg kom til Norge. Jeg måtte være årvåken i undervisningssituasjoner for å forstå. Jeg måtte også «kaste meg utpå» og uttrykke meg på et språk som var helt annerledes bygd opp, med helt andre lyder enn jeg var vant til. Til tider måtte jeg ty til nonverbal kommunikasjon ved å gestikulere for å blir forstått. Men jeg oppdaget ganske fort at også gestikuleringen var annerledes enn det jeg var vant med fra Ghana. I motsetning til i Ghana måtte jeg blant annet være forsiktig med håndbevegelsene for ikke å blir misforstått i samspill med andre. Dessuten tok det sin tid før samspillskodene var på plass. Jeg er helt sikker på at jeg gjorde masse feil. Hvis en da ikke er til stede mentalt, kan dette by på store utfordringer med tanke på å lære et nytt språk.

LES OGSÅ: Det går ikke an å beskrive. Du må ha opplevd det selv

Stortingsmeldingen nr. 9 viser til en viss overrepresentasjon av stønadsbrukere i Nav med ikkevestlig bakgrunn. Med kunnskap om flyktninger som kommer fra utsatte områder kan en anta at det blant varige stønadsbrukere hos Nav er flere som på grunn av traumer tidlig har strandet i sine kvalifiseringsforsøk.

Tilgjengelig informasjon om traumer og beslektet problematikk blant flyktninger i Danmark, tyder på at mellom 20 – 30 prosent av flyktningene og asylsøkerne som bosettes i Norge, kan lide av posttraumatisk stress-syndrom eller annen relatert psykisk stresslidelse. Det er belegg for å hevde at feilslått opplæring kan skyldes psykiske eller migrasjonsrelaterte vansker. Traumer og eksiltilværelse er særdeles utfordrende for flyktninger og asylsøkere i en opplæringssituasjon.

Vellykket integrering skjer primært gjennom personlig kontakt. Uten språk er det vanskelig å få slik kontakt med vertslandets innbyggere.For min del var kontakten med lokalsamfunnet en forutsetning for vellykket språkopplæring og dermed integrering.

Det er derfor behov for endringer i opplæringstilbudet i norsk og samfunnskunnskap for personer som har opplevd store psykiske påkjenninger.

Jeg synes tiden er moden for å utvikle et lærings – og kvalifiseringstilbud for flyktninger som i større grad tar høyde for de ulike forutsetningene for å lykkes. Kompetansen innenfor psykisk helse når det gjelder innbyggere med innvandrer- og flyktning bakgrunn må styrkes, og spesielle tiltak iverksettes dersom en skal lykkes med målet om aktiv deltakelse i samfunnet for alle.

Det hevdes ofte at gode norskkunnskaper er nøkkelen til integrering. Etter min mening er det helt omvendt, integrering er selve nøkkelen til utvikling av gode norskkunnskaper! Da jeg var elev i introduksjonsprogrammet, ble jeg kjent med etniske nordmenn slik at jeg kunne praktisere språket.

Stikkordet her er; learning by doing!

Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten