Arne Garborg sier «Ung kan ikkje lære av gamal», fulgt av «men berre den som vågar kan vinne».
Vi lever i et samfunn som stadig er i utvikling. Garborg sier at ungdom ikke kan lære av de eldre, men er det ikke slik at vi har med oss historien de har skapt i ryggsekken og lever med den i hvert skritt vi tar?
Arne Garborg skrev denne teksten i 1903, det var 10 år før kvinner i Norge fikk stemmerett og 97 år før raseskillekampen i Sør-Afrika. Hva var det som skapte denne utviklingen?
Vi har oppnådd mye gjennom historien og bevegelsene man har satt i gang. Hva skal til for å skape slike bevegelser som fører til endring?
Les også denne kommentaren av Marianne Knudsen: Vakten dro meg ut av utestedet og la meg på hodet ned i trappa. Jeg følte meg umyndiggjort. Verdiløs
«Men berre den som vågar kan vinne», sier Garborg. Vi lever i 2018, i et moderne og kanskje vi kan gå så langt som å kalle det et aksjonistpreget samfunn? Vi lever i tidsperioden der homofile kan gifte seg i kirken, der flere tusen mennesker møter opp i tog på 8. mars og der man kan kalle rasekampen for historie. Vi har våget og vi har vunnet, har vi ikke?
Vi lever i en helt annen tid enn det besteforeldrene våre gjorde, og tilegner oss kunnskap på en helt annen måte. Vi har andre holdninger både til oss selv og til omverden, på godt og vondt, selvfølgelig. Arne Garborg har kanskje rett i at unge og gamle ikke alltid forstår hverandre. Men får ikke vi som er unge i dag en livserfaring som er viktig å lære videre til de som er morgendagens ungdommer?
Vi som er unge i dag og de som er unge når vi blir gamle, vil alltid ha hver sin virkelighet og hver sine kamper som de tar med videre og som etter hvert blir til deres historie. Kan vi ikke på den måten lære og påvirkes av andres livsvisdom? Men samtidig vil jo morgendagens ungdom finne ny kunnskap og sette spor som er unike og originale, som de eldre ikke har gjort før dem.
Les også: Kjære ungdom, slutt å handle på autopilot
Et viktig faktum å ha med når man reflekterer over disse spørsmålene, er Aasmund Olavsson Vinjes tanke om hvordan man tar til seg kunnskap i sitt eget liv: «Folk les for mykje og tenkjer for lite».
Først tenkte jeg at dette var en bastant ting å si, men så begynte jeg å stille litt mer spørsmål rundt det, og hvis man putter det Vinje sier inn i den store sammenhengen, er det verdt å unne det en tanke eller to. Er det slik at oppskriften på kvinnekampen sto i læreboka? Eller at Gro Harlem Brundtland ble inspirert av å lære om reklameanalyse? Vinje sier noe til ettertanke: «Dei får alt av andre», etterfulgt av «Det er ikkje den kunnskapen du får, men den du sjøl finn som du kan bruka.»
Kan det være slik at vi ungdommer i dag er så opptatt av hvordan man skal tenke og prestere, at vi mister vår egen selvstendige tenkning? Og hva vil det bety for sporene vi skaper i historien? Men viktigst av alt: Hvilket ansvar har vi for å skape det samfunnet vi vil leve i? Kan man finne svar på den løsninga av de eldre? Eller finner man svaret i en lærebok? Som Arne Garborg sier: «Som stend på kvar si side av gåta, den kvar for seg må løyse sjølv».
Opptatt av debatt? Les også: St. Olavs hospital svikter kreftpasienter
For er det virkelig opp til oss å skape eller å endre historien? Hvis det er slik, hva tar vi med oss når vi starter denne endringen? Tar vi med oss erfaringer fra en gammel venn, en gammel lærebok eller besteforeldrene våre? Eller står vi på våre egne ben og stoler på våre individuelle evner?
«Eg mista mi sjølvstendige tenkning og vart liksom ei takrenne for alt det vatnet som kom fra alle dei bøker» sier Vinje. Han skrev denne teksten i 1869, og han levde på en helt annen tid, men kan vi likevel knytte budskapet hans til samfunnet vi lever i nå i dag?
Alle mennesker har unike ressurser og tanker som ingen andre har. Hvordan skal vi endre verden og sette våre egne spor når vi er så opptatt av å følge det samme mønsteret? Er vi redde for å få et nei, er vi redde for å ikke lykkes? Slik at vi ikke tør å våge, å gjøre noe annet enn det som står i bøkene? Kan det ligge noe i det Vinje sier: «Får han for stor boklærdom til livs, så vert han liksom sprengd, og det går rundt for han?»
Vi har kommet langt i samfunnet i dag, men er det ikke slik at vi fortsatt trenger å føre historien videre? Vi trenger dem som bryter med mønsteret og skaper endring, men hvor starter vi? Vi lever i en verden der barn og unge blir mobbet hver eneste dag, vi hogger ned trær i regnskogen for penger, vi leser om flyktningene fra Syria og fattigdommen i Somalia og stiller oss spørsmålet: Hva kan man gjøre for å endre? Hvilken kunnskap trenger vi? Men stilte ikke de gamle også det samme spørsmålet som de unge stiller i dag? Har de kommet fram til svaret, eller er det vi som må tenke selv?
Mer debatt: Vi som jobber natt risikerer å få flere alvorlige sykdommer, men vi er en glemt gruppe
De eldre stilte sikkert også spørsmål om kvinnekamp, raseskille og homofil kjærlighet, men kanskje noen synes det var enklere å distansere seg fra det, ikke stille de vanskelige spørsmålene? Fortsette å leve i normen eller mønsteret som var lagt. I dag er vi jo like opptatt av hva andre tenker om oss, vi vil gjerne følge oppskriften for hvordan vi kan bli best mulig likt, lese oss til best mulig karakterer og for all del ikke påkalle oss uønsket oppmerksomhet.
Glemmer vi da kanskje å stille spørsmålene man ikke finner i en lærebok? Spørsmål om likeverd, empati og rettferdighet? Kanskje står vi overfor en idé, en tanke eller en bevegelse, men den forblir stille. Er det fordi vi drukner i bøker? Er det fordi vi ikke lytter til historien som var før oss? Eller er det kanskje fordi vi ikke tør å skape vår egen?
Uansett fremtid eller fortid, eldre eller unge. Hvorfor streber vi etter å følge noe andre, istedenfor for å bli den beste versjonen av oss selv?
I det spørsmålet ligger det mye kunnskap, spør du meg.
Hør våre kommentatorer snakke om misnøye i Trøndelag, festivalsommer i Trondheim og sykkelbyens utfordringer
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten