Tysklands seier over Netflix i EU-domstolen bør sørge for at strømmetjenester pålegges et større økonomisk ansvar for å bidra til norsk innhold.
I høst er det seks år siden Netflix etablerte seg i Norge, og bidro til kraftig endring av film- og hjemmekinomarkedet. Nesten like lenge har norsk filmbransje og norske politikere luftet tanken på at strømmetjenestene også må bidra til nytt norsk innhold.
Nå kan det se ut som om EU-domstolen og Tyskland kan styrke norsk selvråderett. Tyske politikere har nemlig gjort det som foreløpig bare har resultert i prat og utredninger i Norge: De har innført en avgift på strømmetjenester som Netflix og HBO, på 2,5 prosent av omsetningen. Pengene skal gå til det tyske filminstituttet, som skal fordele dem til tysk filmproduksjon.
Netflix bestred lovligheten av avgiften, og argumenterte med at selskapet har europeisk hovedkontor i Nederland og ikke kan avgiftslegges i Tyskland. EU-domstolen fastslo 16. mai at medlemslandene har rett til å pålegge strømmetjenester en avgift for å bidra til innholdsproduksjon.
Ifølge Dagens Næringsliv har hittil ni europeiske land innført skatt eller investeringsforpliktelser til strømmetjenester de siste åra. Både bransjeforeningen for norske tv- og filmprodusenter og Norsk filminstitutt har tatt til orde for at Norge snarest bør innføre en lignende avgift. Norsk filminstitutt anslår at en norsk avgift på nivå med den tyske vil kunne utgjøre mellom 60 og 100 millioner kroner i året.
Det virker paradoksalt at i et land med tradisjon for avgifter på uinnspilte kassetter, video, kinobilletter og dvd, har vært handlingslammelse i møte med digital distribusjon. I 2015 bad filmbransjen daværende kulturminister Thorhild Widvey sørge for at også strømmetjenestene ble avgiftsbelagt.
Den gang svarte kulturministeren at hun sammen med andre land i Norden ville arbeide for felles framstøt mot EU for å få strømmetjenestene til å bidra med penger for å erstatte avgiftstapet på grunn av fallet i salg av DVD-er.
Høsten 2017, fikk Widveys etterfølger, Linda Hofstad Helleland, kraftig kritikk fra filmbransjen for ikke å ha innført en avgift på strømming, på linje med flere EU-land. Statssekretær Bård Folke Fredriksen svarte på kritikken med følgende forklaring, til Klassekampen: «Å innføre en avgift er et veldig sterkt virkemiddel som også har bieffekter. Det kan være et verktøy, men vi må vite at det er det riktige verktøyet og hvilke konsekvenser det har – for dette og andre områder – før vi eventuelt velger å ta det i bruk».
Sånn har dagene og årene gått, før Tyskland og EU-domstolen nylig har gitt ny fart til diskusjonen over hele Europa. Det er det såkalte AMT-direktivet, om utøvelse av audiovisuelle medietjenester i lys av endrede markedsforhold, som gir ryggdekning for avgifter for strømmetjenester.
Det pågår for tiden forhandlinger om et nytt AMT-direktiv i EU. Til Dagens Næringsliv sier kulturminister Trine Skei Grande at Norge ikke vil foreta seg noe før AMT-direktivet er revidert ferdig. Det er muligens fornuftig, men det begynner å bli på tide at det kulturpolitiske rammeverket tilpasses digitaliseringen i bransjen, også her til lands.
Ifølge Menon-rapporten «Utredning av pengestrømmene i verdikjeden for norske filmer og serier», omsatte strømmetjeneste for ca. 2 milliarder kroner i Norge i 2016. Samtidig er norskandelen hos disse tjenestene forsvinnende liten.
Det er vanskelig å se logikken i at de som formidler film digitalt, ikke trenger bidra til formidling og produksjon av nytt innhold, i motsetning til dem som selger film fysisk eller viser film på kino, i konkurranse med strømmetjenestene.
Det ser ut som om holdningen til de tre siste norske kulturministrene har vært å vente og se. Til eventyrlig vekst for strømmetjenester, uten kulturpolitiske forpliktelser til å bidra til mangfold. Det har gjort at nordmenns film- og tv-drama-tilbud aldri har vært mer amerikanisert. På kino og i norske tv-kanaler står fortsatt norsk innhold sterkt. Uten grep som sikrer mangfold, variasjon og norsk innhold også i strømmemarkedet, vil norsk kultur være truet på området. Ikke fra EU, som snarere framstår som redningen.
Les også kommentar om krangel mellom filmfestivalen i Cannes og Neflix