Hva nå, lille mann?

Det var som kjent hans oppførsel som ga støtet til #metoo-bevegelsen for sju måneder siden. Den spredte seg til store deler av verden og fikk konsekvenser for mange menn, også her til lands.

Jeg skal ikke rippe opp i detaljene, mange er nok for lengst lei av hele #metoo. Men er virkelig trakassering, maktmisbruk, uønsket tafsing på kvinnerumper og annet utstyr det som forteller hele sannheten om Mannen?

Naturligvis er det ikke slik. De fleste menn oppfører seg skikkelig, anstendig og respektfullt overfor kvinner, også de som er unge. Men Mannen er i alvorlig trøbbel på den helt motsatte enden av den skalaen karer som Weinstein befinner seg på.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Er maskulinitet giftig?

For snart to uker siden viet A-magasinet et helt nummer til Mannen og hans fall. Der handlet det om statistikk og kalde fakta som til sammen gir et bilde av Mannen som taper i samfunnet vårt.

Det er sørgelige saker bladet har å fortelle. I store trekk ligger menn nederst på de gode statistikkene, øverst på de dårlige. Menn lever kortere enn kvinner, de får oftere kreft, det er flest menn som begår selvmord eller har rusproblemer og havner i fengsel.

Menn taper i utdanning og er i mindretall på de fleste studier. Jentene dominerer på prestisjefylte studier som jus og medisin, menn er ennå i flertall på tradisjonelle manneområder som militær-, teknologi- og idrettsutdanning. Dette gjelder vel å merke de som kommer så langt at de får seg en høyere utdanning. For de fleste som faller ut av videregående skole, er gutter.

Opptatt av debatt? Les også: Hvorfor ble han egentlig ikke prins? Fordi man må være født prins? Men moren hans er jo ikke født prinsesse

Blir menn syke, går de ikke så lett til legen for å få hjelp. Flere menn enn kvinner er barnløse og lever livet i ensomhet. Høyt utdannede kvinner vil ikke ha menn som har lavere utdanning enn dem selv. Hvor skal de da finne seg partnere?

Det kan se mørkt ut for Mannen.

Hva nå, lille mann? Dette er tittelen på en roman skrevet for lenge siden av den tyske forfatteren Hans Fallada. Det er grunn til å stille spørsmålet på nytt.

Mens kvinnene de siste femti årene har utvidet sin rolle og har kjempet seg til flere muligheter og arenaer de kan være kvinne på, har det motsatte skjedd med mennene.

Ett viktig unntak er at den norske mannen deltar mer i omsorgen for sine barn enn tidligere. Ellers er tradisjonelle mannsyrker i industri, sjøfart og delvis i primærnæringene forsvunnet.

Mer debatt: Vi er tre jenter som kom hit for å bli kloke, men Trondheim så ikke ut som en klok by dagene etter 17. mai

Mennene har som gruppe ikke klart konkurransen med kvinnene i et samfunn basert på utdanning og kunnskap. Jobber der man ikke trenger fagutdanning, faller bort eller automatiseres. Det taper særlig menn på.

Jeg tror nøkkelen til mannens redning ligger i utdanningssystemet. Det er utdanningsrevolusjonen som i særlig grad har løftet kvinnene de siste tiårene. Utdanningssystemet er tilpasset jenter, fra barnehage til universitet. Det er blitt det viktigste trinnet på de snille, pyntelige og ambisiøse middelklassejentenes karrierestige.

Her nytter det ikke å vise frem hår på brystet, flekse muskler og dyrke gammeldagse mannsroller.

I årevis har politikerne snakket om å stoppe frafallet fra skolen. Det har de ennå ikke klart. 50 år etter 1968 trenger vi virkelig en revolusjon. Den må komme i skolen.

Vi må utvikle en skole der både jenter og gutter finner seg til rette ut fra egne forutsetninger. Vi må få guttene til å fullføre utdanningen, til å skjønne at det er nøkkelen til dører som for altfor mange lukkes for tidlig.

Og mange gutter og menn må skjerpe seg. Livet er ikke så lett som mange av dem tror.

siriwahlolsen@gmail.com

Hør våre kommentatorer snakke om NRK-streik, flukt fra Ap, turismens problemer, VM på ski og siste nytt fra Cannes

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter