Vil du eller vil du ikke ha tilgang til et raskere helsetilbud om du blir syk eller skadet? Spørsmålet fikk en annen betydning for meg etter en bilulykke i USA.
For en måned siden mottok jeg flere henvendelser fra min fagorganisasjon Akademikerne som inviterte til å tegne en privat helseforsikring. De hadde inngått en gunstig avtale med et forsikringsselskap og vi som er akademikermedlemmer ble forespeilet muligheten til en god forsikringsavtale. Tilbudet som ble sendt ut lovet oss mulighet til å rykke frem i helsekøen og dermed at vi ville bli raskere frisk. Rosinen i tilbudet var at alle ville få samme betingelser uavhengig av tidligere helsehistorikk. Den trengte vi nemlig ikke å innvie forsikringsselskapet i. Da de første e-postene med et privat helsetilbud strømmet inn, tok jeg ikke spesiell notis. De ble som mye annen reklame som kommer min vei sett på som forstyrrende. Dermed gikk de rett i søppelpostkassa før jeg fortsatte videre med neste e-post. Dette skjedde automatisk fra min side helt til den siste e-posten fra Akademikerne kom og gjorde meg oppmerksom på at det kun var timer igjen før tilbudet forfalt. Ville jeg, eller ville jeg ikke, ha tilgang til et bedre helsetilbud om jeg ble syk eller skadet?
LES OGSÅ: Millioner for medisiner
Selvsagt ønsker jeg den beste behandling dersom uhellet er ute og jeg blir skadet eller syk, slik at jeg raskt kan komme tilbake til min normale hverdag. Hvem gjør ikke det? Informasjonen fra Akademikerne fortalte meg at gjennomsnittlig ventetid på offentlig sykehus er opp til tre måneder for mindre alvorlige lidelser. Deres tilbud om helseforsikringsavtale kunne gi meg behandling innen 10 dager. De lovet at jeg innen 10 dager ville bli undersøkt, behandlet eller operert for den sykdommen eller ulykkesskaden jeg trengte behandling for. Forsikringen skulle dekke både undersøkelse, operasjon og gjenopptrening frem til jeg var frisk. Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg dermed ville komme raskere tilbake i jobb, på trening og i hverdagen ellers. Selvsagt vil jeg det! Ville ikke du?
Les også Adresseavisens mening: Norge må si nei til overprisete legemidler
Likevel tegnet jeg ikke en avtale, mest på grunn av at jeg hadde en veldig travel dag på jobb og ikke tid til å ta stilling, før fristen gikk ut. En annen og kanskje ubevisst årsak til at tilbudet ikke ble viet nok oppmerksomhet er at jeg tror vårt offentlige helsevesen er veldig godt, og at jeg føler meg privilegert som kan bo i et land der alle har samme rettigheter og trygghet. Etter et kort studieopphold i USA for en knapp måned siden ble e-postene fra Akademikerne sett i et annet lys. Der var jeg nemlig så uheldig at jeg var med i en bilulykke. I stor fart, på vei ut av motorveien, krasjet en annen bil inn i oss bakfra. Vi snurret noen runder rundt og ble slengt framover til venstre og høyre, heldigvis kun innenfor det sikkerhetsbeltene tillot. Etter forholdene kom vi lett fra det, selv om en av oss led av hukommelsestap og fremsto forvirret. Møtet med det amerikanske helsevesen var en ny erfaring for meg. Der er helse big business og private helseforsikringer en nødvendighet for å få behandling. To ganger ble vi spurt om vi var sikre på om vi ønsket å benytte ambulanse, fordi det kostet dyrt. Begge ganger bekreftet vi et ønske om hurtig og den beste behandling, og kunne heldigvis berolige med at hun hadde reiseforsikring.
Mer debatt: Ein kan verta skjeld ut på bussen berre ein har eit lite jakkemerke kor det står at ein likar nynorsk
Opplevelsen åpnet øynene mine for hvor ille det må være ikke å ha råd til ambulanse eller helsehjelp i en ulykkessituasjon eller når en blir syk, og igjen hvor privilegerte vi er i Norge.
Opplevelsen gjorde også at jeg stiller spørsmål ved utviklingen vi har i Norge, der vi tilbys en snarvei til bedre helse, om vi har råd, og der stadig flere tegner private helseforsikringer. Jeg blir bekymret for at vi er på vei inn i en utvikling der alle ikke får samme gode helsetilbudet på sikt. Der våre beste leger velger å jobbe i det private heller enn det offentlige helsevesen på grunn av bedre betingelser. Ser vi de første tegn på at vi er i ferd med å nærme oss den amerikanske helseindustrien? Jeg ønsker ikke det.
Heidi.fossland@gmail.com