Engelsk på universitetet er kult, ja. Hvis du vil melde deg ut av samfunnet og ikke bryr deg om å få en god jobb.
Den egenskapen norske arbeidsgivere legger aller mest vekt på, ved siden av utdanning og praksis, er at du er god i norsk. Da er det rart at på mange fag på NTNU snakker studentene nesten ikke norsk i det hele tatt. Ikke nok med at lærebøkene er engelskspråklige og undervisningen foregår på engelsk: Mange studenter snakker engelsk seg imellom også i kantina.
Mer engelsk og mindre norsk har vært en beklagelig utvikling på norske universiteter og høyskoler i mange år. Engelsk må brukes i mye av forskningen, men ni av ti studenter skal ut i arbeidslivet, og alarmklokkene burde ha ringt høyt og kraftig for lenge siden. Norsk lov pålegger universiteter og høyskoler å vedlikeholde og videreutvikle norsk som fagspråk, men alt tyder på at lovbrudd foregår hele tiden.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvorfor kalle deg selger når du kan være key account manager?
Nå er Språkrådet endelig i gang med en offensiv som kanskje kan skape større oppmerksomhet om den begredelige situasjonen. I forrige uke inviterte de til et frokostseminar i Trondheim der de presenterte en ny veiviser for språkvalg i universitets- og høgskolesektoren. Seminaret viste blant annet at NTNU på dette området har mye å lære av Høgskulen i Volda.
Johann Roppen, som er rektor i Volda, fortalte at norske forskere hvert år skriver rundt 25 000 artikler på engelsk, men bare cirka 1000 på norsk. Denne skjevheten har fått Høgskulen i Volda til å gå foran med et godt eksempel. De har innført et belønningssystem som oppmuntrer vitenskapelig ansatte til å drive formidling på norsk. Hvis en av deres ansatte for eksempel skriver ei lærebok på norsk, blir avdelingen vedkommende jobber i, belønnet med 50 000 kroner.
LES GJESTEKOMMENTAREN: Vi må slutte å bruke uttrykket «jeg tenker at...»
Norske universiteter innførte i 2006 et såkalt tellekantsystem. Hensikten var å gjøre forskningen mer målbar, slik at myndighetene kunne tildele midler på grunnlag av vitenskapelig produksjon. Systemet skal også stimulere til mer vitenskapelig publisering. Det fører dessuten til at norske forskere heller skriver artikler på engelsk, i internasjonale tidsskrifter, enn å henvende seg til et vanlig, norsk publikum.
Når en professor skriver en kronikk i Adresseavisen, regnes det ikke som en vitenskapelig publisering, men det kan få mye større samfunnsmessig betydning enn en engelskspråklig artikkel som en håndfull likesinnede leser.
Avstanden mellom akademia og det samfunnet akademia skal tjene, har alltid vært altfor stor. Tellekantsystemet gjør den enda større. Høgskulen i Volda gjør noe med det. Det bør NTNU også gjøre. NTNU er mer internasjonalt orientert, og engelsk er ofte helt nødvendig, men det bør ikke stå i veien for at de driver formidling på norsk. NTNU har ikke vært helt passive på dette området. De har bedt Kunnskapsdepartementet om å vurdere en statlig ordning som kan styrke formidlingen.
Det teknisk-naturvitenskapelige universitetet i Trondheim er nok i en særstilling blant norske universiteter. De underviser i en rekke teknologiske emner der det ikke finnes norskspråklig studiemateriell. Universitetet har stadig besøk av utenlandske gjesteforelesere og et stort antall internasjonale studenter.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kan jyplinger med sideskill redde verden?
Mye av forskningen henvender seg til resten av verden, og engelsk må nødvendigvis bli et svært viktig språk, særlig i de teknologiske fagene på Gløshaugen. NTNU-rektor Gunnar Bovim la heller ikke skjul på det da han snakket under frokostseminaret i forrige uke.
Språkrådet innser også at engelsk er viktig. Men de oppmuntrer til tospråklighet der det er mulig og advarer mot at engelsk overtar helt. Regelen er enkel: Norsk når du kan, engelsk når du må. Et senter for havforskning trenger for eksempel ikke hete Ocean Space Centre.
Språkrådets direktør Åse Wetås mener vi må ta vare på det norske språket på universiteter og høgskoler ikke bare fordi arbeidsgiverne foretrekker folk som er gode i norsk. Et presist fagspråk som alle forstår, er viktig i en rekke yrker, og godt norsk er nødvendig for at akademikerne skal delta i samfunnsdebatten. Det handler rett og slett om å ta vare på det norske demokratiet.
En rekke politikere sier de er opptatt av å ta vare på norske verdier. Da er det oppsiktsvekkende at de ikke ser ut til å bry seg om den eneste verdien vi er alene om her i landet: Det norske språket. Regjeringen kan begynne med å gi belønning ikke bare til engelskspråklig forskning, men også til formidling på norsk.