På kjøleskapet mitt henger en magnet som jeg fikk den av en god venn. Magneten viser det røde, runde «øyet» til computeren HAL i Stanley Kubricks mesterverk 2001 – A Space Odyssey.
Når den henger der på døra, er mest på moro. Men det peker mer og mer mot et alvor. Et blodig alvor. Mandag var det 50 år siden 2001 – A Space Odyssey hadde premiere. Sjelden er en klisjé mer treffende: Som tida flyr!
Magneten min er en daglig påminnelse om å se filmen igjen og å tenke over tida og utviklinga. Den er også aktuell siden man nå kan kjøpe «intelligente kjøleskap». Vel, intelligensen er begrensa. Kjøleskapene kan vise deg bilde av innholdet når du er i butikken. De kan gi deg datostemplinger, oppskrifter og musikk til matlaginga. Du har kanskje en mer intelligent hund.
LES OGSÅ: Etterlyser innovasjon i innovasjonssentre
Kunstig intelligens har enormt potensial. Det er teknologi med datakraft større og raskere enn hjernens. Den kan lære av erfaringer og utvikle seg. Så kan den løse problemer for oss. Målet for mange teknologiutviklere er å gi oss bedre liv, i Francis Bacons ånd.
Med farten i utviklinga er det ikke rart om man opplever modernitetens voldsomme entusiasme. Men slik utvikling har ofte to sider. En er en skyggeside. Dermed er vi ved Frankensteins dilemma. Hva om det kommer ut av kontroll?
LES OGSÅ: NTNU og Telenor åpnet felles testlab
Ett skudd for baugen kom i høst. Folk fikk sjakksjokk! Dataprogrammet Alpha Zero fikk kun ni timer på å øve sjakk, men den knuste Stockfish, verdens sterkeste sjakkmotor. Adressas Kjetil Kroksæter var en av dem som ble skremt. 6. januar spurte han: «Tør vi stole på at en som er 100 ganger smartere vil adlyde oss?»
To dager før skrev Klassekampens Bjørn Vassnes i samme tankebaner om det han mener er vår tids viktigste samtale: Hvordan kan vi lage et fornuftig rammeverk før maskinene utdefinerer oss. Han viste til at Elon Musk og Stephen Hawking var bekymra. Sist tirsdag skrev The Guardian at en rekke forskere protesterer mot et sørkoreansk universitet som er med i utviklingen av det som på newspeaksk heter «autonome våpen».
Her ser vi betydningen av humanistiske fag. Det er lettere å vise nytten av teknologiutvikling og naturvitenskap. Der kan vi tjene mer penger. Men i møtet med teknologiens skyggeside er humanistiske fag nyttige. Filosofien og etikken lar oss tenke om konsekvenser, rett og galt. Jussen kan gi lovlige rammer. Historiefaget kan sette ting i perspektiv. For ikke å glemme estetiske studier.
LES OGSÅ: NTNU og Sintef gjør rent bord
Life imitates art. Kunstig intelligens har lenge blitt tematisert i kunst og populærkultur. Science fiction er i ferd med å bli kun science. Går det som mange frykter, går det til helvete. Som om det ikke går fort nok med naturlig intelligens.
I episoden «Metalhead» i Netflix-serien Black Mirror jakter hundelignende roboter på gjenlevende mennesker i et postapokalyptisk miljø. De er kompetente og nidkjære, med et vell av tekniske muligheter.
I James Camerons Terminator 2 fra 1991 har det kunstig intelligente systemet Skynet fått kontroll over USAs atomvåpen. 29. august 1997 slår det til mot menneskene med et kjernefysisk ragnarok. I 2001 – A Space Odyssey dreper computeren HAL (som aldri gjør feil) nesten helemannskapet på romskipet Discovery One når han opplever at oppdraget hans er i fare. Bevissthet er én ting, empati noe annet. I kunsten framstilles kunstig intelligens ganske systematisk som farlig.
LES OGSÅ: Ny partner i nyskapingsfabrikken på Sluppen
Robert A. Henleins roman The Moon is a Harsh Mistress fra 1966 har derimot en annen vri. I 2075 er det computeren Holmes, også kalt Mycroft og Mike, som plutselig en dag våkner, blir bevisst og kanskje selvbevisst. Maskinen har fått fri vilje.
Teknikeren Mannie O’Kelly-Davis oppdager dette blant annet gjennom at Mycroft har humor. Mannie og Mycroft blir venner, og datamaskinen blir en viktig alliert i opprøret mot diktaturet, siden den har kontroll med nesten alt av teknologi i samfunnet.
Om vi ikke får kontroll over kunstig intelligens, får vi håpe at den har humor – helst av den godartede sorten. Hvordan det gikk i Moon is a Harsh Mistress? Det får du lese deg til sjøl.
Twitter: @ivarsorensen