Én ting er alle etterlatenskapene som ligger igjen etter en lang vinter. Kjeller og loft er full av pappesker, ting og tang som for lengst burde vært kjørt bort eller gitt bort. Når snøen forsvinner, dukker sikkert hageriva og trillebåra frem igjen også. Det som blir liggende under snøen, blir i alle fall ikke stjålet.

Men aller viktigst er det å bruke tiden på å gjøre klart til at småfuglene skal flytte inn på tomta igjen. Fuglekassene må tømmes, repareres og gjøres klare for en ny vår og nye kull. Det er mye hverdagslykke i å ha en fuglekasse eller fire hengende rundt omkring.

Opp gjennom årene har både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær bodd hos oss. Jeg vil påstå at de har levd gode liv i mine selvbygde fuglekasser, selv om nabokatta er en hissig jeger. Jeg har knepet den med fjær om kjeften flere ganger. Og vi har snakket alvorlig sammen om hva jeg synes om en slik oppførsel. Før hekkesesongen starter på nytt, må jeg nok minne den på hva jeg synes om jakt på fugleunger i hagen min.

LES OGSÅ: Derfor er Theo som Pumbaa

På den ene fuglekassen har hakkespetten vært på besøk i vinter. Det er koselig med hakkespett-besøk, men den kunne jo spart seg for å utvide hullet i kassa som er akkurat passe for blåmeisfamilien som skal flytte inn om noen uker. Her må vaktmesteren trå til igjen.

Senvinteren er tid for å tømme gamle fuglekasser for fjorårets etterlatenskaper. Gamle reir, fugleskitt og råtne egg skal bort. Det kan det lønne seg å gjøre før det blir for varmt i været, og kryp som måtte leve der inne våkner opp av dvalen.

Etter det jeg har forstått, har en del småfugl allerede begynt å småflørte fra tretoppene. Da er det ikke lenge til det blir aktuelt å se seg om etter et krypinn for sommeren. Mine fuglekasser skal stå klare og innbydende når det blir tid til hekking og slikt. Det skal i alle fall ikke være min skyld dersom blåmeishannen ikke får seg dame denne våren.

Harry Tiller skriver om hjem og design Foto: TERJE VISNES, ADRESSEAVISEN