De siste ukers hendelser har vært en viktig vekker.

Før påske ble jeg – i kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen, der brukerinformasjonen til millioner av Facebook-brukere har blitt misbrukt i den amerikanske valgkampen – spurt om jeg noen gang hadde vurdert å slette min Facebook-profil. Jeg måtte svare, som sant var, at det er en pågående indre debatt.

Jeg er ingen teknologipessimist. Tvert imot. Ny, sosial teknologi forandrer livene våre til det bedre. Vi kan holde kontakten med mennesker som er viktige for oss. Nye tjenester kan utvikles innen alt fra omsorg til underholdning. Og muligheten til å kommunisere i sanntid, overalt, en til en og i grupper, har et stort demokratiserende potensial, som vi for eksempel så under den arabiske våren. Så når Facebook vekker en slik ambivalens i så mange av oss, tror jeg ikke det er på grunn av en ubegrunnet frykt, eller skepsis til teknologien i seg selv. Men kanskje vel så mye at landskapet rundt disse verktøyene også er i forandring.

Les også Adresseavisens mening: Alt Facebook vet om deg, er til salgs

Vårt samfunn er jo bygd på tillit, både i stort og smått. I mye lengre tid enn jeg har levd, har de viktige institusjonene og gruppene i Norge hatt en tillit til hverandre, som alltid har vært gjenspeilet av tillit mellom folk. Uavhengig av store uenigheter folk imellom, og ulike interesser, har det vært en tillit i bunn som en av de viktigste byggesteinene i samfunnet. Ikke bare i politikken, men også i sivilsamfunnet og i næringslivet.

Overalt har det vært slik. Mellom organiserte grupper med ulike interesser, når for eksempel partene i arbeidslivet forhandler om lønn og betingelser innen et fast rammeverk. Mellom enkeltpersoner og institusjoner, som for eksempel når vi mottar skattemeldingen vår på SMS og e-post, og stoler på at informasjonen der er korrekt (en helt fjern idé i mange andre land!). Og mellom enkeltpersoner, som for eksempel når vi uten videre lar vilt fremmede passe på tingene våre på uteserveringen mens vi går inn og kjøper en øl.

Dette, å stort sett kunne stole på omgivelsene sine, er et udelt gode. Men samfunn basert på tillit, fungerer jo bare om mange nok er enige om å ikke misbruke denne tilliten.

Opptatt av debatt? Les også: En utvidet E6 gir nye problemer og økte helseskader for de som lever, bor, går og sykler i området rundt Ranheim

Det var kanskje ikke et dilemma som sto forrest i pannebrasken min da jeg ble Facebook-bruker for ti år siden. Jeg må ærlig innrømme at tanken på at millioner av Facebook-kontoer noen år senere ville misbrukes for å påvirke utfallet av valget i verdens mektigste land, ikke var til stede da jeg trykket «I Agree». Og jeg var nok ikke alene om å være såpass naiv.

Men de siste ukers hendelser har vært en viktig vekker. Den åpenbare vekkeren er at en ikke kan stole på alle. Det er jo egentlig barnelærdom. Men i tillegg forteller skandalen rundt Cambridge Analytica oss noe om landskapet våre sosiale medier befinner seg i. De er et speilbilde av samfunnsutviklingen for øvrig.

Teknologi er ofte grenseoverskridende, og forandrer måten vi lever på, både i stort og smått. Men hvordan teknologi tas i bruk avhenger også av forutsetningene. Nesten identiske verktøy kan derfor ett sted brukes til å åpne opp samfunnet, skape nye arbeidsplasser, eller til og med felle et undertrykkende regime – men et annet sted brukes for å opprettholde urett, forlede mennesker, og manipulere valg. I mange land benyttes sosiale medier i dag til kartlegging av enkeltmennesker av et omfang som fordums diktatur bare kunne drømme om.

Mer debatt: Grøntdraget i campus må sikres som en «Central Park» og gi liv til hele denne delen av byen og universitetet

Ufrie lands vilje til å overvåke sin befolkning, og lyssky politikeres vilje til å benytte tvilsomme verktøy i valgkamp, oppsto ikke med oppfinnelsen av sosiale medier. Men de sosiale mediene har skapt et nytt verktøy, som gjør at det som før var mer abstrakte spørsmål om privatliv, frihet og personvern, nå er helt reelle, hverdagslige spørsmål vi må forholde oss til og snakke mye, mye mer om.

For vår egen del, som innbyggere i et fritt samfunn, har de sosiale mediene blitt voksne. Vi har lært at det å gi fra seg personopplysninger til et underholdende nettsted, er det samme som å gi fra seg de samme opplysningene på papir.

Det virker åpenbart når jeg skriver det, men mange av oss har nok ikke alltid tenkt sånn. Nå har vi, i årene etter Facebook oppsto, både blitt kjent med gleden av å ha hele sitt sosiale nettverk på ett sted, men også etter hvert det grunnleggende skumle ved å ha hele sitt sosiale nettverk på ett sted. Så fortsetter den indre debatten.

Hør våre kommentatorer snakke om Listhaug-bråk, Facebook-bråk, Acer-bråk og påskekrim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter