Varehandelen sliter med konkurser og nedleggelser. Det er ikke nok å selge sko hvis skobutikken skal overleve.
Det er tøffe tider for handelen i Midtbyen. De siste årene har det vært nedgang i omsetningen og færre folk i sentrumsgatene. «Hvor er folk da? Er de på City Lade eller i Bymarka?», undrer Kirsten Schultz, daglig leder for Midtbyen Management. Onsdag presenterte hun situasjonen for varehandelen i forbindelse med kåringen av Årets handelsbedrift i Trondheimsregionen.
Schultz er nok mer enn klar over at mange av oss verken er på kjøpesenter eller skogstur. Vi sitter hjemme og shopper på nettet. Du trenger ikke å bevege legemet ditt ut i sprengkulda for å anskaffe deg sko, biler eller bøker. 10 kroner av hver hundrings vi bruker på handel, forsvinner ut av landet. Overskrifter som «Januar var en knallhard konkursmåned for norske butikkdrivere» er neppe en sjokktittel for verken oss kunder eller bransjen selv.
For varehandelen i Norge konkurrerer med nettbaserte tjenester fra hele verden, og de søkkrike sjefene for teknologigiganter som Amazon (Jeff Bezos) og Alibaba (Jack Ma) er kongene på haugen. Nettbutikkene tilbyr millioner av produkter, sømløse betalingssystemer og en opplevelse attåt. De skaper et sted som folk elsker å være på. Samtidig sprer butikkdøden seg. Ifølge Virke faghandel har Norge mistet 3000 fysiske butikker de siste ti årene. Nye etableringer og nettbutikker kompenserer ikke for den negative trenden.
Så hva skal en butikkdriver eller kjøpsentereier gjøre når det ser så mørkt ut? I likhet med mediebransjen nytter det ikke å knipe sammen øynene, håpe at folk tar til vettet og finner tilbake til den lokale skobutikken.
Et skritt på veien er nettbutikk i tillegg til den fysiske butikken, mindre lokaler og færre ansatte. I tillegg er det flere ting man må forholde seg til når det gjelder framtidens forbrukere, skal vi tro direktør Bror Stende i Virke Faghandel. Kundene ønsker å kjøpe det meste ved hjelp av det kjæreste de har, nemlig mobilen. Det skal være effektivt, enkle løsninger er den nye valutaen. I tillegg er vi blitt mer opptatt av verdikjeden. Miljøfiendtlig produksjon utført av underbetalte fabrikkarbeidere blir mindre attraktivt. Dessuten, skulle vi finne på å oppsøke en fysisk butikk, forventer vi opplevelser.
Innkjøpssamarbeid, nettbutikker, kundekvelder og Toilldag skal bidra til å trekke kunder til butikker i sentrum. Mange eiere jobber knallhardt med å bygge relasjoner, kundene skal føle at de får noe mer enn bare en vare når de oppsøker butikken.
Likevel, «effektivitet er kanskje det som er aller viktigst for kunden», kommenterer daglig leder for en kjedebutikk i Midtbyen mens de begredelige prognosene popper opp på powerpointen. Konsernet hun jobber for, har fusjonert nettbutikken og de fysiske butikkene. Dermed kan kunden kjøpe buksa på nettet og hente den i den fysiske butikken nede i byen. «Når folk ser et produkt på Instagram som de har lyst på, vil de ha det akkurat nå», illustrerer hun.
Med et slikt bakteppe, er ikke varehandelen et sted for lathanser med angst for endringer. Uttrykket «hvis du tror at du har kontroll, ja da er du ikke rask nok» er nok langt framme i pannebrasken hos folk i denne bransjen som har mål om å overleve.